Statens konsulentbruk øker, tross regjeringens ambisjon om reduksjon

Statens vegvesen er den største konsulentbrukeren på 2,3 milliarder kroner, etterfulgt av Forsvarsmateriell med 1,3 milliarder og Skatteetaten med rundt en milliard. NAV og Forsvarsdepartementet kommer fjerde og femte plass.

25 statlige virksomheter økte konsulentbruken sin med 10 millioner kroner eller mer i 2025. Til sammenligning er det 19 som kuttet tilsvarende. Samlet inngår 190 virksomheter i statsregnskapet, og av dem er det altså bare ti prosent som kan sies å ha bidratt vesentlig til den samlede ressursbruken til konsulenter.

Utgifter flyttes

Den største økningen er hos Forsvarsmateriell. Her dobles konsulentbruken sammenlignet med 2024, til 1,3 milliarder kroner, etterfulgt av Politi- og lensmannsetaten hvor konsulentutgiftene har økt med 147 millioner kroner. På tredjeplass kommer Utlendingsdirektoratet, og den samlede økningen hos disse tre etatene tilsvarer hele økningen i statens konsulentbruk i fjor. 

Forsvarsmateriell forklarer økningen med den raske opprustningen av forsvaret. De opplyser videre at ytterligere 693 millioner kroner i konsulenttjenester er ført under «varelager under tilvirkning» i regnskapet, og er derfor ikke med i tallene over. Det reelle omfanget er altså betydelig høyere.

Forsvarsdepartementet har den største nedgangen i konsulentbruk, med 352 millioner kroner. Ifølge Forsvarsmateriell ingen direkte kobling til deres økning. Derimot har den nyopprettede etaten Statens graderte plattformtjenester, som i januar 2025 ble skilt ut av departementet, antakelig overtatt en del av departementets konsulentkostnader. De brukte 179 millioner i 2025. 

Et tilsvarende bytte kan antakelig forklare at Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) kutter konsulentbruken med 74 millioner kroner, samtidig som den nyopprettede organisasjonen Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) har ført 94 millioner kroner på kontogruppen.

«Andre konsulentutgifter» er størst

Posten «andre konsulentutgifter» er blant de største av artskontoene som omhandler konsulenter. Beløpet steg svakt, fra 6,4 til 6,6 milliarder. Dette er den posten som gjerne brukes for faglig støtte innenfor institusjonens egen kjernekompetanse, ettersom tjenester innen de fleste støttefunksjoner føres på egne poster. Posten reflekterer altså konsulentbistand på områder der man kunne forvente at institusjonens egne ansatte har spisskompetanse.

Statens vegvesen topper listen med 1,2 milliarder kroner, som riktignok er en nedgang på ni prosent fra året før. Institusjonens konsulentbruk varierer sterkt med pågående prosjekter. 

De store endringene hos Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet ligger også på denne posten. 

Andre virksomheter kutter praktisk talt hele denne budsjettposten. Luftfartstilsynet reduserer med 99 prosent, fra 5,9 millioner til knappe 79.000 kroner. Flere institusjoner, inkludert Bioteknologirådet, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, EOS-utvalget og Sørsamisk kunnskapspark brukte ingenting på posten.

636 millioner på kommunikasjons- og organisasjonskonsulenter

Statens utgifter til organisasjonsutvikling og kommunikasjonstjenester utgjorde til sammen 636 millioner kroner i 2025, en økning på rundt åtte prosent.

NAV bruker, ifølge Statsregnskapet, 95,3 millioner kroner på denne posten. Fungerende avdelingsdirektør i Økonomi- og styringsavdelingen, Bjørn Magne Prestegard, forteller imidlertid at noen kostnader er ført på feil konto. Det inkluderer kjøp av IKT-designtjenester, som hørte hjemme under «konsulentbistand innen IKT». Korrigert for dette ligger posten på like under 70 millioner, omtrent det samme som i 2024.

NAV har ikke brukt konsulenttjenester til kommunikasjonsoppgaver i 2025

Bjørn Magne Prestegard

IKT-konsulenter er for øvrig et område i vekst. Ifølge Altinget økte statens samlede IT-konsulentutgifter med 630 millioner kroner fra 2024 til 2025.

Etter Nav følger Forsvaret med 42,7 millioner, Politi- og lensmannsetaten med 36,9 millioner og Statens vegvesen med 34,3 millioner kroner i utgifter til kommunikasjons- og konsulenttjenester.

NAV har ikke brukt konsulenttjenester til kommunikasjonsoppgaver i 2025, understreker Prestegård.

– Mesteparten av Navs utgifter på denne artskontoen gjaldt spesielt kjøp av konsulenttjenester til strategi, organisasjonsutvikling og rekrutteringsbistand. Årsaken til at vi valgte å kjøpe tjenester, var at vi kun hadde behov for denne kompetansen i en kort periode, skriver han til Stat & Styring. 

Han understreker at NAVs retningslinjer for konsulentbruk sier at de alltid skal bruke interne ressurser når det er mulig.

– Dersom vi må bruke konsulenter, skal dette bidra til at vår interne kompetanse øker. Vi forholder oss til statens fellesføringer om å redusere konsulentbruken og følger regelverket for offentlige anskaffelser.