Statsministeren: – Russland har tatt frem storslegga

Samme dag som nyheten kom om at president Vladimir Putin planlegger å trappe opp krigen, gikk statsminister Jonas Gahr Støre opp trappen på talerstolen i Stortingssalen. Han skulle redegjøre for regjeringens håndtering av Ukrainakrigen. Den viktigste nyheten han kom med, var en opptrapping av pengestøtte til Ukraina og land som er berørt av krigens konsekvenser.

– Når framgangen uteblir, tas storslegga fram, sa Støre. Han mente at alt tilsier at den russiske presidenten er klar for en langvarig krig.

Den 24. januar er det ett år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Nå ryktes det at Putin har innkalt ytterligere en halv million soldater til fronten, og at ettårsdagen for invasjonen skal markeres med makt. 

– Et jernteppe har på nytt senket seg over Europa, og delt Europa i to, sa statsministeren dystert.

Han mener at planen til Putin er å slite ut det ukrainske folk – og splitte de som støtter. Nå ønsker Støre at partiene står samlet på Stortinget, og ber om enighet til et felles fond til bistand til Ukraina. Han varslet at regjeringen skal legge frem et forslag til forhandlinger mandag neste uke. 

Samtidig, i Kyiv....

Støre stod trygt i Stortingssalen i Oslo, langt unna fallende bomber. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen hadde imidlertid tatt turen direkte til stridens kjerne. Noen timer etter Støres opptreden stod hun side ved side med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv, og hun hadde med seg et følge på 15 komissjonærer fra EUs toppledelse.

– Fremtiden for vårt kontinent skrives her, sa von der Leyen. Hun beskrev en kamp mellom demokrati og totalitære regimer, uttrykte beundring for Ukrainas utholdenhet, og ga sin uforbeholdne støtte. Deretter ramset hun opp rause bidrag fra EU:

• 18 milliarder euro i støtte for 2023. Til sammen har EU gitt 50 milliarder så langt i krigen.
• 1 milliard euro skal utbetales raskt, for en grønn gjenoppbygging av Ukraina.
• Ukraina slippes ett skitt nærmere EU-medlemskap ved at landet får adgang til å delta i nøkkelprogrammer i EU.

Forbryteren skal holdes ansvarlig 

Von der Leyen gjorde det også klart at Russland skal få betale for sine folkerettsbrudd.

Hun varslet at EU ville ha den den tiende sanksjonspakken mot Russland klar på årsdagen for invasjonen.

Det skal også settes opp et nytt internasjonalt senter i Haag for å koordinere etterforskningen av krigsforbrytelser i Ukraina. 

Neste ukes forhandlinger

Tilbake i stortingssalen i Oslo uttrykte partilederne som tok ordet i den etterfølgende debatten, vilje til enighet om et solidaritetsfond. Til nå har Norge gitt over 10 milliarder til Ukraina. Forslaget skal gå ut på å øke støtten til et langvarig program som bidrar til gjenoppbygging av Ukraina, men som også støtter land i sør som er berørt av krigens konsekvenser. Kanskje kan dette både hjelpe og demme opp for økt migrasjon fra andre land enn Ukraina.

Enkelte uttalelser kan imidlertid tyde på at forhandlingene neste uke om innretningen av fondet, ikke nødvendigvis vil gå helt uten motstand.

Hva med støtte til egne borgere?

– Ukraina-programmet vil innebære en midlertidig økning i oljepengebruken, forklarte Støre. Det ble begrunnet med at det er i vår nasjonale interesse at Ukraina ikke taper krigen. Han betrygget tilhørerne om at pengebruken ikke skal føre til økt rente eller inflasjon, og vil gi en svært liten innvirkning på norsk økonomi.

– Dette er penger ut av Norge som vi ikke bør bruke eller ikke ville brukt i Norge akkurat nå, understreket han.

– Det er skuffende at regjeringen ikke gjør noe med prisøkningen her hjemme, sa Sylvi Listhaug da hun fikk ordet. Hun understreket at Fremskrittspartiet støttet regjeringens initiativ, men hva med matmomsen? 

– VI forventer høyt ambisjonsnivå. Enigheten må være et gulv, ikke et tak sa Venstres leder Guri Melby. Hun ville holde det åpent dersom Ukraina skulle trenge mer støtte. 

Norge, en krigsprofitør?   

– Krigsprofitør, sa Lan Marie Berg (MDG). Hun pekte riktignok ikke på statsministeren som satt i Stortingssalen rett foran henne. Men fra talerstolen leste hun opp definisjonen: «en person eller organisasjon som tjener på krigføring eller ved å selge våpen og andre varer til parter i krig». Dette mente hun var en dekkende beskrivelse av Norges aktivitet. Hun henviste til beregninger om at Norge i 2022 og 2023 vil tjene 2.000 milliarder kroner mer enn vi pleier, som følge av de høye gass- og oljeprisene. Miljøpartiet De Grønne vil sette alle de ekstraordinære inntektene inn på et solidaritetsfond.

– Jeg tar sterk avstand fra bruk av ordet krigsprofitør, svarte statsministeren strengt til Berg. Han mente at Norge ikke setter energiprisene, men tvert i mot tar ansvar. Deretter endret Støre toneleie og takket for utsiktene til bred enighet i forhandlingene neste uke.