Stig Schjølset: Klimapolitikk er løsningen på, ikke årsaken til, Europas problemer

Forskningsminister Ola Borten Moe har den siste tiden markert seg som en tydelig kritiker av sin egen regjerings energi- og klimapolitikk. Først slaktet han regjeringens hydrogensatsing, som han mente ville være å sende en stor del av norsk kraftproduksjon rett i dass. Det måtte han ta “litt selvkritikk” for, etter at noen i regjeringen hadde forklart ham at intensjonen med hydrogenprosjektene ikke er å sløse med strømmen.

Men Borten Moe hadde mer på hjertet i forrige uke. I en kronikk på NRK Ytring skrev han om et av sine favorittema, nemlig hvor dårlig det går med Europa. Befolkningen blir stadig eldre, Europa er fattig på naturressurser og står nå midt i en akutt energikrise. Men ifølge Borten Moe er det særlig en “mislykket energipolitikk, avhengighet av Russland og selvpålagte restriksjoner, ikke minst i klimapolitikken”, som vil gi europeisk industridød og geopolitisk irrelevans.

Borten Moe har selvsagt rett i at EU står midt i en energikrise og at avhengighet av Russland har vært et stort feilgrep. Men hva med hans to andre forklaringer på Europas krise, nemlig en mislykket energipolitikk og selvpisking i klimapolitikken, holder de også vann?

Det finnes ikke dokumentasjon for Borten Moes påstand om at det skjer omfattende karbonlekkasje fra Europa.

Stig Schjølset
Fagsjef, Miljøstiftelsen ZERO

Mislykket energipolitikk?

Krigen i Ukraina er den altoverskyggende grunnen til dagens energikrise. Gassimporten fra Russland er nesten borte. I tillegg var 2022 var et dårlig år for vannkraft, og enda verre for atomkraft, som blant annet fikk driftsproblemer under hetebølgen i fjor sommer.

Den delen av EUs energipolitikk som har vært mislykket er at man har vært for avhengig av fossil energi fra Russland. I tillegg har Tyskland stengt ned eksisterende atomkraft. Det er dårlig klimapolitikk, men det er også forståelig at det er stor folkelig motstand mot atomkraft.

Hovedgrunnen til at energikrisen ikke er enda verre, er at EU-landene har klart å bruke mindre energi og ikke minst at sol og vind har levert mer strøm enn noen gang. Og EUs politikere har for lengst skjønt at veien ut at krisen er mer fornybar energi og mer effektiv energibruk.

Feil om klimapolitikk

Forskningsminister Borten Moe mener også at selvpålagte restriksjoner i klimapolitikken er en viktig grunn til EUs problemer. Han hevder at det neppe finnes “et styre i europeisk, energikrevende industri som ikke for lengst legger planer for hvordan de kan flytte virksomhet til USA, Midtøsten eller Asia”.

Det Borten Moe ikke nevner er at Norge er omfattet av alle deler av EUs klimapolitikk, og at regjeringen han er en del av støtter helhjertet opp om denne politikken.

Stig Schjølset
Fagsjef, Miljøstiftelsen ZERO

Det Borten Moe ikke nevner er at Norge er omfattet av alle deler av EUs klimapolitikk, og at regjeringen han er en del av støtter helhjertet opp om denne politikken. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som har det konstitusjonelle ansvaret for klimasamarbeidet med EU, er kanskje Norges mest entusiastiske tilhenger av EUs grønne giv (Fit for 55), som skal sørge for at EUs klimautslipp kuttes med minst 55 prosent innen 2030.

Så langt finnes det imidlertid ikke dokumentasjon for Borten Moes påstand om at det skjer omfattende karbonlekkasje fra Europa, altså at industrien flytter til regioner med svakere klimapolitikk. Dessuten er ikke gitt at strenge klimakrav vil være en ulempe for industrien til evig tid. Det kan bli motsatt. Stadig flere selskap setter egne mål om nullutslipp. Av de 2000 største selskapene i verden har 41 prosent nå slike mål. Det betyr at de i økende grad vil etterspørre innsatsfaktorer med lave eller ingen utslipp. Bilprodusenter vil lage elbiler som også er nullutslippsbiler, altså at de heller ikke har utslipp knyttet til produksjonen. Da trenger de aluminium, stål og plast som er produsert uten utslipp. Industri i land med streng klimapolitikk kan altså få et konkurransefortrinn i flere markeder.

Borten Moe har liten tro på Europas fremtid. Men han har heller ingen løsninger å by på.

Stig Schjølset
Fagsjef, Miljøstiftelsen ZERO

Geopolitisk irrelevans

Mens Europa sakker akterut er det, ifølge Borten Moe, USA og Kina som er vinnere i det globale industrikappløpet. Det kan selvsagt være riktig, selv om USA og EU har hatt omtrent den samme økonomiske utviklingen de siste årene. Det som derimot er helt sikkert, er at Kina og USA konkurrerer intenst om de teknologiene som dominerer i det grønne skiftet. Kina har en klar ledelse i produksjon av solceller, vindturbiner, batterier og elbiler.

Nå har USA tatt opp kampen. Gjennom Bidens Inflation Reduction Act skal det sprøytes 369 milliarder dollar inn i økonomien de neste årene. Det aller meste vil gå til fornybar energi, energieffektivisering, batteriproduksjon, hydrogen og annen grønn industri. Altså de løsningene og teknologiene Ola Borten Moe ofte er opptatt av å kritisere og problematisere.  

Borten Moe har liten tro på Europas fremtid. Men han har heller ingen løsninger å by på. Heldigvis har EU-landene, med politisk støtte fra Norge, selv skjønt at svaret er å akselerere den grønne omstillingen. Det er på sikt er den mest realistiske veien til energisikkerhet, rimelig energi og en framtidsrettet industri. For Sverige, som overtok formannskapet i EU ved nyttår, står dette øverst på prioriteringslisten. Jeg håper også Senterpartiet ønsker dem lykke til med jobben.