Støre til krisetoppmøte: Vi er ikke her for å forhandle om prisen på gass

PRAHA: Lederen av et av de land som er EUs største håp for å løse den europeiske energikrisen, maner til realisme i løpet av to dager med krisemøte i Tsjekkias hovedstad.

Håpet for mange er Norge, som med sin store gassproduksjon er et av få land i Europas nabolag som kan erstatte noe av den russiske energien som går tapt på grunn av krig og sanksjoner.

Og nordmennene vil gjerne hjelpe, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Bare ikke på den måten som enkelte har begynt å snakke om.

– Norge har gjort alt vi kan gjøre. Vi har økt produksjonen av gass fra Norge så mye vi kan, sier Støre.

Det Norge kan gjøre er å bidra til at norske og europeiske selskaper på norsk jord kan levere mer gass.

Jonas Gahr Støre
Statsminister

Derimot er Støre umiddelbart mer avvisende til tanker om at EU-kommisjonen kunne forhandle om en lavere gasspris med Norge på vegne av alle unionens medlemsland.

– Norge som land og regjering selger ikke gass. Det er selskapene i Norge som selger gass til europeiske selskaper innenfor reglene som gjelder i EU, sier statsministeren til danske Altinget i en pause under et toppmøte i Praha for lederne fra de 27 EU-landene og de 17 andre landene på kontinentet.

Norge leverer mer gass, men gir ikke rabatt

Rett før møtet kom Støre med en erklæring sammen med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, hvor de to lover å jobbe tett sammen for å «utvikle verktøy» som kan «stabilisere energimarkedet» og «redusere overdrevent høye priser». Men det skal altså ikke forstås som at den norske regjeringen kan eller vil selge gassen billigere.

– Det Norge kan gjøre er å bidra til at norske og europeiske selskaper på norsk jord kan levere mer gass. Og det har vi helt klart gjort ved å øke det med 8-10 prosent. Det har bidratt til å fylle gasslagrene i Europa. Prisene ville vært enda høyere hvis vi ikke hadde gjort det, sier han:

– Jeg forstår godt frustrasjonen, for de høye prisene går hardt ut over folks økonomi (…) Vi har hatt samtaler med EU-kommisjonen og med EU-land om hva vi kan gjøre for å bidra til å stabilisere prisnivået. Det er også i Norges interesse. Men vi har ikke møtt krav fra noen som har bedt Norge om å gi rabatt på gass.

Den norske beskjeden er bemerkelsesverdig i en tid hvor Europa famler etter løsninger på de eksploderende energiprisene mens vinteren nærmer seg med stormskritt.

Krig og energikrise i fokus for nytt toppmøte

Krigen i Ukraina og Russlands stadig mer truende oppførsel mot hele Europa er i fokus i en rekke møter mellom ledere fra land på tvers av kontinentet i disse dager.

Betydningen av Norges posisjon i denne nye virkeligheten for Europa, ble understreket av at Jonas Gahr Støre var den første av de fremmøtte lederne til å få ordet under stormøtet torsdag, straks etter en videooverført tale fra Ukrainas president Zelenskyj.

Det var premieren på et helt nytt toppmøteformat, foreløpig kalt Det europeiske politiske fellesskap. I tillegg til EU-landene ble det sendt invitasjoner til både Ukraina og Moldova, landene på Vest-Balkan, Tyrkia, Storbritannia, Norge, Island og Sveits. Tre land i Sør-Kaukasus var også involvert: Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.

Akkurat nå trenger vi først og fremst en europeisk strategi for å redusere gassprisene. Vi må prioritere europeisk solidaritet.

Emmanuel Macron
Frankrikes president

– Du trenger bare å se på deltakerlisten for å forstå hvorfor dette er viktig. Hele det europeiske kontinentet er her, bortsett fra to land: Belarus og Russland. Det viser hvor isolert de to landene er, sa Belgias statsminister Alexander De Croo ved sin ankomst til møtestedet Praha slott.

Ideen om det nye toppmøteformatet stammer fra Frankrikes president, som også er glad for at det har lyktes i å samle lederne fra 40 land.

– Dette er et viktig øyeblikk, det handlet først og fremst om å vise at vi står sammen i Europa og at vi kan bygge en felles strategi, sa Emmanuel Macron.

Frustrasjon over tyskernes nasjonale energipakke

Som den eneste av lederne fra de 44 inviterte landene, deltok ikke den danske statsministeren Mette Frederiksen (S) torsdag ettersom hun var opptatt av å skrive ut valg og delta i Folketingets åpningsdebatt hjemme i Danmark. Statsministeren dukker opp fredag morgen, når lederne fra de 27 EU-landene fortsetter med sitt eget toppmøte.

Under EU-toppmøtet blir energikrisen og de skyhøye prisene på gass og elektrisitet gjenstand for vanskelige diskusjoner blant lederne. En rekke medlemsland er frustrert over at Tyskland, som i deres øyne er unionens rikeste land, redder sitt eget skinn ved å annonsere en nasjonal hjelpepakke på rundt 1500 mrd. kroner (dansk valuta, red.anm.) for å få ned prisene for tysk industri og tyske borgere.

Særlig landene i det østlige og sørlige EU – til en viss grad støttet av Frankrike og Belgia – ønsker i stedet drastiske europeiske løsninger i stil med de felles vaksineinnkjøpene og den påfølgende økonomiske gjenoppretningsplanen med enorme felles lån.

– Vi jobber alle med forskjellige strategier for å styrke økonomiene våre. Men akkurat nå trenger vi først og fremst en europeisk strategi for å redusere gassprisene. Vi må prioritere europeisk solidaritet, sa den franske presidenten torsdag.

15 EU-land vil ha pristak på gass

Blant de mange forskjellige forslagene som runger i de gamle korridorene på Praha slott, finnes en plan om å innføre et tak på prisen på den gass som brukes til produksjon av elektrisitet på tvers av EU. I et brev har lederne av 15 medlemsland, inkludert Frankrike, Italia, Spania, Polen og Belgia, presset på for et pristak.

Presset øker dermed på kommisjonen for å legge frem et forslag, selv om et kunstig pristak er kontroversielt for andre land som Tyskland, Nederland og Danmark.

Også denne debatten forholdt Norges statsminister seg indirekte til i Praha.

– Det er mange forskjellige synspunkter. Vi forholder oss til EUs diskusjoner, men vi advarer også mot å velge tiltak som kan føre til motsatt effekt. At man altså ikke får tak i mer gass, og at prisen da kan bli høyere. Kjerneproblemet i dag er at de mangler energi, og den må på en eller annen måte erstattes, sa Jonas Gahr Støre:

– EU-landene leter etter et felles svar. Men det er vanskelige her enn det var under pandemien. Den gangen hadde landene utfordringer som var veldig like hverandre, fordi det handlet om fordelingen av vaksiner. Nå er utfordringene forskjellige. Tilgangen til energi er veldig forskjellig – og derfor er tilnærmingen til disse problemene også forskjellig. Det er en stor utfordring for Europa.

• Denne artikkelen er også publisert i danske Altinget og er oversatt av Ingrid Skovdahl.

• Det historiske toppmøtet i Praha er tema for Altingets danske EU-podkast denne uken. Den kan du høre her.