Stoltenbergs advarsel før statsbudsjettet 2027: – Det kommer til å bli kutt

Ingen krigsprofitt

Særlig én spekulasjon ønsker finansministeren å komme til livs, nemlig den om at Norge kan komme til å tjene store penger på den nye krigen i Midtøsten. 

Prisen på nordsjøolje har allerede steget til over 100 dollar fatet, og oljetunge Oslo børs har løftet seg merkbart i takt med uroen rundt Persiabukta. 

Dermed renner det også rekordmye penger inn i oljefondet fra olje- og gassnæringen.

– Historisk har det vært slik at når det er krig og krise i verden, så har det hendt at prisene på varer og tjenester Norge eksporterer, har gått opp, sier Stoltenberg.

Han viser blant annet til fraktratene som skapte store rederformuer under første verdenskrig, og til oljekrisene på 1970-tallet som for alvor sparket i gang det norske oljeeventyret.

– Men det som mitt viktigste budskap i dag, er at dette ikke må forlede oss til å tro at Norge på noen som helst måte er tjent med krig og konflikt i verden.

Stoltenberg understreker først og fremst krigens grusomhet og de umenneskelige lidelsene det fører med seg. For det andre peker han på at Norge som en liten, åpen økonomi alltid vil være tjent med stabilitet og fred i verden.

– Men for det tredje så er det feil å tro at Norge på noen måte er tjent med krig og konflikt. Fordi Norge er mer enn en oljenasjon. Norge er nå også blitt en investornasjon. Og globale investorer er tjent med fred, sier finansministeren.

Mer avhengig av aksjer enn olje

Poenget til Stoltenberg er at det norske oljefondet er blitt så stort at det er verdt fem ganger mer enn nåverdien av alle gjenværende olje- og gassressurser som er mulig å hente ut på norsk sokkel.

Hans regnestykke er slik:

• En permanent økning i oljeprisen på 10 prosent, vil øke verdien av våre gjenværende olje- og gassforekomster med 400 milliarder kroner
• En nedgang i verdipapirmarkedene på 10 prosent vil redusere den norske formuen med 2000 milliarder kroner.

– Så slik sett er Norge nå mer avhengig av aksjekursen enn oljeprisen, mener finansministeren.

– Det er det viktige budskapet på vei inn i denne budsjettkonferansen, hvor dyp denne usikkerheten er. Vi må være forberedt på at vi kommer til å få nye anslag, nye beregninger – i dagene som kommer, uken som kommer, og helt frem til vi slutter å arbeide med budsjettet i august.

Det blir mer kutt

Stoltenberg peker også på at de akkumulerte økonomiske forpliktelsene vi allerede kjenner til, vil øke med i snitt 25 milliarder kroner årlig de neste tre årene. Dette dreier seg om planlagte investeringer i langtidsplanen for forsvaret, økt kostnader for helseforetak og kommuner som følge av en aldrende befolkning, og andre vedtatte forpliktelser – i stor grad knyttet til vedtatte byggeprosjekt, og økte kostnader i folketrygden.

– Så vi må forstå at det kommer til å bli trangt, sier finansministeren.

– Og i budsjettet i fjor så kutta vi en del. Mye av det ble vedtatt, noe av det ble ikke vedtatt. Men jeg bare varsler at det kommer til å bli kutt også neste år. For det er ikke mulig å gjøre dette med ansvarlig pengebruk uten at det også blir noen kutt på utgiftssiden.

Altinget spør Stoltenberg om han vil være tydeligere enn statsministeren på hva som da må prioriteres ned i årene som kommer, men det vil han ikke:

– Hvis jeg begynner nå å antyde hvem som får mer penger, og hvem som får mindre penger, så gjør det bare hele den prosessen vanskeligere, svarer han.

– Det jeg kan si, er at du kan se på hva vi gjorde i budsjettet i fjor. Og jeg mener jo at det var mange kuttforslag, mer enn normalt. 

Stoltenberg peker blant annet på kutt i planlagte samferdselsprosjekter, næringsstøtte, omstillinger i forsvaret og helsesektoren og fjerning av overgangsstønaden som kutt som regjeringen fikk gjennom i inneværende budsjett. 

Ikke bare dystert

Selv om bakteppet er dystert, understreker Stoltenberg at mye går veldig bra med norsk økonomi, og at vi er godt rustet for å håndtere tyngre økonomiske tider.

Finansministeren kunne også legge frem nye vekstprognoser for i år og neste år. Etter relativt svak vekst i 2023 og 2024, ligger det nå an til en vekst i BNP på 1,8 prosent i år, og 1,9 prosent i 2027.

– Det som drar veksten nå, er privat konsum. Folk går mer i butikken fordi de har fått bedre råd, og det er mer investeringer i private bedrifter.

Dette reflekteres også i veksten i sysselsettingen, hvor tre av fire nye jobber siden 2024 har kommet i privat sektor.

– Det er en balansert vekst mellom offentlig og privat, sier Stoltenberg.