Sverige fortsetter opprustingen: Nødetatene først ut når regjeringen gjeninnfører sivilplikten

SÄLEN: I den svenske skibyen Sälen avholdes det 8.-10. januar en årlig rikskonferanse om forsvar, sikkerhet og beredskap, kalt «Folk och Försvar». Sverige har som kjent gjennomgått et sikkerhetspolitisk paradigmeskifte i forbindelse med Russlands angrepskrig mot Ukraina, der landet etter 200 år av nøytralitets- og alliansfri politikk besluttet å melde seg inn i Nato. 

Dette er et viktig tiltak for å styrke totalforsvarets evner.

Ulf Kristersson
Sveriges statsminister

Den nye sikkerhetssituasjonen gjenspeiler seg i høy grad under årets utgave av Folk och Försvar. Etter at det i 2022 ble vedtatt at Sverige skulle søke om Nato-medlemskap og styrke forsvaret, kunngjorde statsminister Ulf Kristersson (Moderaterna) under et pressemøte mandag at Sverige nå i tillegg vil gjeninnføre sivilplikten. Torsdag denne uken vedtar den svenske regjeringen en beslutningen om å gi Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) i oppgave å forberede seg for å aktivere sivilplikten i de kommunale nødetatene.

– Dette er nøyaktig hva det høres ut som. Det vil si, vi går tilbake til en situasjon der vi har formalisert sivilplikt, parallelt med verneplikt. Alt dette er innenfor rammene av å styrke totalforsvaret totalt sett, sa den svenske statsministeren under pressemøtet på rikskonferansen i Sälen.

Nødetatene er nettopp ett av de tre større områdene som MSB i begynnelsen av år 2022 framhevet som prioritert for sivilplikt i en rapport.

– I dag er ikke de kommunale nødetatene dimensjonert for de krav som stilles ved økt beredskap og ved et eventuelt væpnet angrep. Dette er et viktig tiltak for å styrke totalforsvarets evner, sa minister for sivilt forsvar, Carl-Oskar Bohlin (Moderaterna), under pressemøtet.

Det er vanskelig å gi noen presise tall på hvor mange personer som vil påvirkes av sivilplikten, ifølge ministrene, men det kan komme til å omfatte rundt 3000 personer. Planen er å gjennomføre aktiveringen av sivilplikten for det utvalgte området i løpet av det kommende året, ifølge Bohlin.

Disse blir omfattet av sivilplikten

Personene som blir omfattet av sivilplikten er dem som har relevant utdannelse, hvilket er i tråd med MSB:s anbefalinger. Disse kan meldes inn til sivilplikt, få gjennomgå en videreutdannelse og deretter krigsplasseres innen de kommunale nødetatene samt omfattes av repetisjonsutdannelser.

De sivilpliktige skal kunne bistå nødetatene under ordinære oppgaver – slokking av skogbranner eller innsatser ved kjemikalieulykker. Men ved økt beredskap kan det handle om ammunisjonsrydning eller lignende.

På disse områdene vil MSB også innføre sivilplikt

I tillegg til å styrke de kommunale nødetatene, er det ytterligere to områder som MSB har framhevet som viktige prioriteringer for sivilplikt:

• Oppsyns- og beskyttelsespersonale

«Flere myndigheter vurderer at anlegg og andre typer plasser vil trenge beskyttelse og oppsyn under økt beredskap i et omfang som kraftig overstiger behovene i fredstid», skriver MSB i sin rapport til den svenske regjeringen.

• Distributører av nødvann

«En situasjon med økt beredskap og krig kan føre til store behov for distribusjon av nødvann. Omfattende behov for å styrke personalekapasiteten kan derfor oppstå for en slik oppgave», skriver MSB.

Utover dette finnes det et antall spesialiserte tjenester, til stor del innen IT-brukerstøtte eller drikkevann- og strømproduksjon, der det er behov for å gjeninnføre sivilplikt, ifølge MSB:s rapport. Her dreier det seg imidlertid kun om mellom hundre til noen hundre personer.

I Regeringskansliet [jf. norske Statsministerens kontor] jobbes det nå aktivt med en bredere aktivering av sivilplikten, meddelte Bohlin under pressemøtet.

Denne artikkelen er også publisert i svenske Altinget, og er oversatt og tilrettelagt av Ingrid Skovdahl.