Analyse av 
Magnus Takvam

Takvam: Ny strømstøtte med usikker politisk effekt 

Vil dagens nye strømpakke roe gemyttene? Det var mitt naive spørsmål da jeg snakket med folk fra regjeringspartiene i Stortinget i går – i forkant av den varslede endringen. Svarene var – for å si det forsiktig – ikke entydig optimistiske. Min vurdering er at det som ble presentert, kan dempe det politiske presset noe.  

Faktum er at endringen i strømstøtte ikke kommer som resultat av innspill og utredninger fra fagmyndigheter eller embetsverk i Finansdepartementet, men er resultat av politiske vurderinger og behov for å vise handlekraft, skriver politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam etter onsdagens fremleggelse av ny strømordning.
Faktum er at endringen i strømstøtte ikke kommer som resultat av innspill og utredninger fra fagmyndigheter eller embetsverk i Finansdepartementet, men er resultat av politiske vurderinger og behov for å vise handlekraft, skriver politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam etter onsdagens fremleggelse av ny strømordning.Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Magnus Takvam

Omleggingen i strømstøtten til husholdningene var i tråd med lekkasjene, nemlig at støtten etter 1. september skal beregnes ut fra strømprisen time for time og ikke som et gjennomsnitt for hver måned. Etter pressekonferansen og intervjurundene etterpå var det mitt klare inntrykk at hovedformålet var å gjøre ordningen mer forutsigbar – og enkel å forstå. Ikke nødvendigvis at prisen skulle bli så mye lavere for den enkelte.

Etter omleggingen vil nemlig alle kunne beregne at støtten alltid vil være 90 prosent av strømprisen over 70 øre (pluss moms). Problemet i dagens ordning er at i måneder med stor prisvariasjon, vil støtten de dyreste dagene være langt lavere enn 70-grensen, fordi de «billige dagene» trekker ned gjennomsnittet i måneden.

Anslagene om hva endringen vil bety i lommeboka var usikre. I sum for hele 2022, da prisene jevnt over var stabilt høye, ville effekten være svært liten. I månedene med svært store prisvariasjoner som i november, som den mest ekstreme, ville en ny ordning ha gitt 50 prosent høyere støtte. 

Skepsis i miljøbevegelse og fagmyndigheter 

Mine kilder i embetsverk og fagmyndigheter er skeptiske til omleggingen. Hovedargumentet, også fra miljøbevegelsen, er at den nye ordningen ikke har et tydelig prissignal. Forbrukeren vil jo, uansett om spotprisen er 10 kroner per kilowatt-time, få støtte for 90 prosent av det som er over 70 øre.

Altså vil strømprisen for forbrukeren være relativt moderat uavhengig av markedspris. I praksis kan dette betraktes som en type makspris, selv om det beholdes en liten rest av marked, siden det tross alt ikke dekkes 100, men 90 prosent av prisen over 70 øre. 

I praksis kan dette betraktes som en type makspris, selv om det beholdes en liten rest av marked.

Frykten er at forbruket i praksis vil gå opp, og også at forsyningssikkerheten i verste fall kan komme under press. Motargumentet fra statsrådene onsdag kveld var at prisen uansett, historisk sett vil være høy, og at folk dermed vil være forsiktig med å bruke for mye strøm.

Faktum er likevel at endringen ikke kommer som resultat av innspill og utredninger fra fagmyndigheter eller embetsverk i Finansdepartementet, men er resultat av politiske vurderinger og behov for å vise handlekraft. I seg selv ikke vanskelig å forstå, så plaget denne regjeringen har vært av press fra både ytre og indre krefter.

Serien av fylkesårsmøter starter tross alt denne helgen. 

Les også

Kjempejobb å gjennomføre

Et annet motargument mot ordningen er at den erstatter en ordning som er svært enkel å administrere, men som nå må legges om. Den må gjennomgå store dataprogrammeringer som skal fange opp hver enkel forbrukers profil. En kjempejobb som tar måneder å gjennomføre, og som også kan være vanskelig å kontrollere i etterkant.

En enklere løsning kunne være å senke grensen for støtte til for eksempel 60 øre, og deretter forklare bedre at det ikke nødvendigvis betyr at alle timer dekkes 90 prosent, som mange later til å ha misforstått i dagens ordning. Da kunne en ha gjennomført endringen i morgen, uten kompliserte administrative endringer. 

Beskjeden økonomisk effekt 

Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor beskjeden den direkte økonomiske effekten av omleggingen ser ut til å være. Det er jo tross alt det som har vært den sterke motoren i misnøyen og protestene i disse inflasjonstider. 

Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor beskjeden den direkte økonomiske effekten av omleggingen ser ut til å være. Det er jo tross alt det som har vært den sterke motoren i misnøyen og protestene i disse inflasjonstider. 

Det første signalet om dette er godt nok, vil vise seg i vårens lønnsoppgjør, der LO og andre har fremmet krav om bedre strømstøtte for å dempe lønnskravene i en situasjon der medlemmene opplever reallønnsnedgang.  

Hva med EØS og markedet? 

Den andre nyheten som ble presentert, handlet om systemendringer og kraftmarkedet. Den ene drivkraften bak strømopprøret har vært skyhøye priser, den sosiale dimensjonen.

Den andre har vært markedet og fravær av politisk styring over kraftprisen.

Dette siste, den politiske siden, har kanskje vært den som har rammet en sosialdemokratisk ledet regjering hardest, nemlig forestillingen om at den har latt markedskreftene og EU/EØS diktere. Folk godtar rett og slett ikke at dyre gasspriser i Europa skal bestemme prisen på norsk strøm, som er billig å produsere. 

SV fikk gjennom i forhandlinger med regjeringen i oktober, at det skulle settes ned et utvalg for å utrede ulike sider ved prisdannelsen for strøm, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Så langt har ulike forslag, blant annet om å etablere en egen pris for strøm i det norske markedet og en annen for prisen på strøm til eksport, vært avvist som uforenlig med EØS-avtalen. Argumentet har vært at dette i praksis ville være restriksjoner på eksport, i konflikt med det indre markedets regler om fri flyt av varer og tjenester.

Det er kun når forsyningssikkerheten i Norge er i fare, det har vært en sikkerhetsventil i avtalen, som åpner for å begrense eksporten gjennom kablene til kontinentet. Dette har vært svaret så langt. Onsdag presenterte regjeringen mandatet for utvalget, som skal vurdere om det likevel er et handlingsrom innenfor EØS, som altså til nå har vært avvist av ansvarlige fagmyndigheter. Det var kanskje den mest interessante delen av onsdagens pressekonferanse. Problemet er selvsagt at svaret først kommer en gang i oktober. 

Vil opprøret dempes? Kanskje noe 

Regjeringspartienes krisemålinger har vært forklart med strømprisene og mangel på handlekraft. Onsdagens pakke var et forsøk på et politisk svar. Min vurdering er at presset kan dempe seg noe. 

Lærdommen fra strømkrisen og starten på denne regjeringsperioden er at regjeringen selv oftere må ta initiativet og ikke handle først når presset fra andre blir for sterkt, slik inntrykket har vært til nå.  

Selv om uroen fremdeles er der, kan regjeringspartiene ha håp om at serien av fylkesårsmøter og etter hvert landsmøter i vår i det minste ikke reiser opprørsfanen enda høyere, slik det ellers kunne skjedd.

Problemet er at andre kriser og utfordringer melder seg på.  

Lærdommen fra strømkrisen og starten på denne regjeringsperioden er at regjeringen selv oftere må ta initiativet og ikke handle først når presset fra andre blir for sterkt, slik inntrykket har vært til nå. 

Les også

Omtalte personer

Terje Aasland

Energiminister (Ap)
Fagbrev energimontør (1986)

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister (Sp), partileder, parlamentarisk nestleder, stortingsrepresentant
bachelor, sosiologi og statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2002)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00