Thorsdalen: Det ungarske problem kan ikke lenger skyves under teppet

Den tilbakevendende konflikten mellom Ungarns sterke mann Viktor Orban og de fleste av EUs øvrige medlemsstater lar seg enklest beskrive på følgende måte: Dersom f.eks. en Frp-dominert kommune i Norge skulle nekte å rette seg etter overordnede nasjonale retningslinjer slik Stortinget har bestemt, men insisterer på å være enehersker i eget hus, da erkjenner vi det ungarske problemet i et nøtteskall. Det er ikke vanskelig å konstatere at en slik selvforståelse i lengden ikke er akseptabel. Hvor lenge skal Ungarn forbli en vedvarende klump om foten i forhold til elementære hensyn som gjelder Europas fellesskap som helhet? 

I likhet med nabolandet Polen, preges Ungarn av massiv uvilje mot rådende hovedstrømninger i europeisk politikk.

Per Thorsdalen
Tidl. politisk rådgiver, Europabevegelsen

Dømt til diktatur på ubestemt tid

Ungarns sterke mann sammenlignet nylig EU med Sovjetunionen i sin tale til de historiske markeringene av 1956-opprøret i landet. Dementiet fra europeiske demokratier er entydig: Dersom et land først ble innlemmet i den sovjetiske maktsfæren, var disse statene i realiteten dømt til diktatur på ubestemt tid. Brexit viser at EUs medlemmer står helt fritt til å forlate den europeiske unionen. Trolig vil de fleste vestlige land føle lettelse dersom Ungarn forlot både EU og NATO, framfor vedvarende obstruksjon av Europas anerkjente sikkerhetsinteresser.

Viktor Orban har siden valgseieren i 2010 basert mye av sin politiske makt på en systematisk oppbygging av en autoritær politisk allianse på høyresiden i landet. Koalisjonen består av det Orban-kontrollerte partiet Fidesz og det kristeligdemokratiske folkepartiet KDNP. Alliansen har i årene etter maktovertakelsen fullstendig dominert landet. I likhet med nabolandet Polen, preges Ungarn av massiv uvilje mot rådende hovedstrømninger i europeisk politikk. Landet havner ofte i konflikt med grunnleggende verdier som følger av EU-medlemskapet.

Kjernen i konflikten med EU

I utgangspunktet har motsetningen mellom Ungarn og EU både politiske og juridiske årsaker. Konflikten har sin opprinnelse i klare holdningsendringer i opinionen. Dette kommer særlig til uttrykk i synet på homofili, ytringsfrihet, hvilke normer som skal være mønsterdannende i samfunnet og i kulturspørsmål generelt. Etter at den nasjonalkonservative alliansen befestet grepet ytterligere i 2014 ble kursen i landet lagt om i radikalt retning. Det mest alvorlige i situasjonen er at landets myndigheter i prinsippet forsøker å omdefinere selve premissene for ungarsk EU-deltakelse. Det betyr i klartekst at Orban-regjeringen påberoper seg retten til å ta politisk dissens til tross for at markeringen kolliderer med EUs grunnlov. Orban hevder tvert i mot at nasjonale hensyn veier tyngst. Synspunktet oppfattes som lite akseptabelt i Brussel.

Tilstramming overfor frivillige organisasjoner

I løpet av de første årene ved makten strammet statsminister Viktor Orban inn restriksjonene rundt landets medier og la begrensninger for akademisk forskningsfrihet ved universitetene. Ungarns regjering har i tillegg skapt trangere rammer for frivillige organisasjoner og det er lagt opp til en svært restriktiv politikk i forhold til immigranter og flyktninger. Konflikten har gradvis forverret seg fordi landet konsekvent utfordrer de demokratiske prinsippene i EU. 

Ungarn havner ofte i konflikt med grunnleggende verdier som følger av EU-medlemskapet.

Per Thorsdalen
Tidl. politisk rådgiver, Europabevegelsen

Pressede LGBTQ-miljøer er toppen av isfjellet

I løpet av det siste 10-året har Viktor Orban hatt flere konfrontasjoner med EU-kommisjonen. Den tilspissede konflikten skyldes ikke utelukkende landets omstridte reformer. I tillegg nøler ungarerne med å iverksette EUs krav om mer effektive tiltak mot landets utbredte korrupsjon. EU fremholder dette som nødvendig for å heve frosne milliardoverføringer. Striden forsterkes ved at Ungarn i tillegg legger begrensninger på rettighetene til LGBTQ-miljøene i landet. 

Konflikten går nå inn i en ny fase

Fra november 2023 har 15 stater innenfor EU blitt enige om å stå opp for at rettighetene til ulike LGBTQ-miljøer inkluderes i EUs felles samfunnsverdier. Situasjonen i Ungarn demonstrerer ikke bare manglende respekt for felles lover- og entydige rettskilder.

Dagens tilstand må opphøre er hovedkravet til de 15 statene som står bak saksøkingen. Disse er: Belgia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Malta, Slovenia, Hellas, Irland, Østerrike, Frankrike, Tyskland, Danmark, Finland og Sverige.

Saksøkerne tilbakeviser påstanden om at konflikten er en strid mellom EU og den ungarske staten. Tvert imot fremholdes det at situasjonen nå er i ferd med å utvides til en strid mellom 1 enkeltstående stat og 15 saksøkende nasjoner i Europa.

Striden trappes opp fordi moderne nasjoner ser seg lei av at Ungarn tar seg til rette gjennom politisk alenegang.

Per Thorsdalen
Tidl. politisk rådgiver, Europabevegelsen

Orban fullstendig politisk isolert

Situasjonen vil i lengden ikke kunne begrenses til et tvistespørsmål mellom statsminister Orban og EUs maktorganer. Konflikten er allerede i ferd med å bli langt mer omfattende. Striden trappes opp fordi moderne nasjoner ser seg lei av at Ungarn tar seg til rette gjennom politisk alenegang. Rent faktisk utfordrer landets avvikende standpunkt den dominerende oppfatning hos flertallet av dagens europeiske stater. Den nasjonale tilstand ungarerne befinner seg i blir veldig tydelig ved at landet henter noe av sitt politiske tankegods fra russisk lovgivning mer enn fra EU-institusjonen landet faktisk er medlem av. Tendensen til å ville ri to hester samtidig lar seg i det lange løp vanskelig forene med å være medlem av EU.

EUs verdigrunnlag avgjørende for utfallet

Ungarns autoritære styresett innebærer utstrakt forbud mot LGBTQ-undervisning i skoler. Landet trapper opp angrepene på retten til publisering av bøker med LGBTQ-relatert innhold generelt, samt tilsvarende oppslag i TV og andre massemedier. Viktor Orban har til en viss grad etablert et selektivt politisk system for lovbasert sensur, hevder saksøkerne. Dette kolliderer med rådende virkelighetsoppfatning hos de fleste medlemsstater innenfor EU.