Thunbergs tid er over

«Jeg tror i alle fall vi kan erklære generasjon Greta Thunberg død.»

Unge Høyre-leder Ola Svennebys utspill etter den voldsomme framgangen for borgerlig side i skolevalget har satt sinnene i kok. Omtrent samtidig kom NRK-målingen som viser at klima igjen er på topp når velgerne sier hva som er deres viktigste sak. Vips, så var klimasaken gått fra å skape krusninger til bølger i innspurten av valgkampen – perioden hvor en stor andel av velgerne bestemmer seg for hva de skal stemme.

Svenneby selv har måttet beklage, og forsøkt å nyansere. Høyre-kolleger har forsøkt å trå støttende til, mens politiske motstandere har sett sitt snitt til å utnytte situasjonen. Utspillet er som en gave til MDG, som gikk på en enorm smell i skolevalget og sliter på målingene.

Var generasjon Thunberg død? Det er det ikke mulig å svare definitivt på. De siste dagenes furore har uansett vist at kraften i Thunberg som symbol har mye saft i seg fortsatt. Thunberg er også fortsatt ettertraktet som gjest til konferanser og skaper overskrifter når hun deltar i demonstrasjoner.

Likevel gir det mening å tenke på Greta Thunbergs unike rolle i samfunnet som en epoke, og at den epoken er over. Rent objektivt og banalt sett handler det om to ting: Hun er blitt 20 år, og skolestreiken er avsluttet. Uten å ta noe fra verken henne eller barnestjerner forsvinner noe av magien når terskelen for myndighetsalder er passert.

Det mest interessante i dette er likevel ikke Thunberg selv, men det samfunnet som kan skape en slik skikkelse.

Geir Ramnefjell

Kraften i Thunbergs budskap lå i at hun var en fryktløs ungdom med evne til knallhard, vitenskapelig fundert retorikk. Hun hadde en enkel, men grensesprengende idé om å streike fra skolen fordi framtiden virket håpløs, samtidig som engasjementet hun skapte ga håp for den samme framtiden.

Fundamentet for dette unike gjennomslaget er nå borte, av naturlige grunner. Det er ikke nødvendigvis noe å sørge over. Det gir oss mulighet til å se den unge svenskens betydning i perspektiv, og kanskje lære noe om oss selv.

Hvis jeg var filmskaper, ville jeg tenkt at dette var det perfekte tidspunktet å lage en film om Thunberg. Hva var det som skjedde? Hvorfor ble plutselig en hel verden besatt av å krangle om en tenåring med musefletter?

Filmen ville kanskje startet slik, med bildene av den ensomme skolstrejk-eren utenfor Riksdagen i Stockholm høsten 2018. Jeg husker de første NTB-notisene, og at jeg tenkte det var et nokså kuriøst prosjekt som ville skape minimal oppmerksomhet. Men så gikk det i en rasende fart. Allerede tidlig på våren i 2019 var det skolestreiker med titusenvis av deltakere i land over hele verden. Høsten samme år reiste hun med seilbåt til New York og FN-toppmøtet hvor hun proklamerte sitt berømte «How dare you…». Samme år ble hun kåret til årets person i Time.

I løpet av denne korte perioden, et drøyt år, har hun rukket å bli en epokegjørende skikkelse. Det ble et slags moderne, splittende, politisk ladet og skrudd beatlemania. Det mest interessante i dette er likevel ikke Thunberg selv, men det samfunnet som kan skape en slik skikkelse.

I løpet av denne korte perioden, et drøyt år, var hun rukket å bli en epokegjørende skikkelse.

Geir Ramnefjell

Brennpunktet som ble satt på Greta Thunberg – en begavet, men ikke mer enn vanlig uvanlig skandinav – er et klassisk eksempel på hvor personfokuserte politiske spørsmål kan bli. Politikk og samfunnsutvikling forholder seg selvsagt til fakta og rasjonelle argumenter, men når saker blir preget av fenomener som Thunberg oppstår en form for massepsykologisering som sluker all oppmerksomhet. Noen så seg selv i Thunberg, andre så alt det de foraktet med idealistisk og alarmistisk klimakamp. Fenomenet Thunberg ble nesten identisk med selve saken – et objekt så stort at det fikk en slags egen tyngdekraft i klimasaken. Hva du mente om henne plasserte deg straks i en bestemt bane.

Thunberg-manien oppsto også på samme tid som Facebook nådde sitt senit, mens forsterkningen av følelsesladde statusoppdateringer fikk en helt uvant kraft i et da ubestridt ledende sosialt medium.

Er generasjon Thunberg død? Tja, den er vel blitt eldre. Akkurat som hovedpersonen selv. Dypest sett handlet fenomenet Thunberg om at i henne så vi noe nytt: Den første generasjonen som, når den våknet mentalt til live som tenåringer, forsto at klimaendringene kom til å prege resten av deres liv på en fundamental måte.

Nå er ikke dette lenger noe nytt. Vi trenger ikke noen «ny» Greta Thunberg. De fleste har fått med seg hva Thunberg sto for, og hva hun symboliserte. Nå er det andre vilkår. Livet har gått videre, for henne – og oss andre.