Ti grunnleggende grep for å sikre funksjonshemmedes likestilling

Det norske samfunnet er ikke lagt til rette for at funksjonshemmede skal ha et godt og trygt liv her. Ikke fordi politikerne ikke vil oss vel, for det vil de alle, hvis du spør direkte og overordnet. Men de ser ikke hva som er det faktiske problemet, og dermed gjør de ikke det som virkelig trengs for at vi skal få oppfylt rettighetene våre og oppnå likestilling.

Det norske samfunnet er ikke lagt til rette for at funksjonshemmede skal ha et godt og trygt liv her.

2. mai kom Likestillings- og  mangfoldsutvalgets utredning «På høy tid - Realisering av funksjonshemmedes rettigheter». Utgangspunktet for utredningen er at det norske samfunnet ikke er lagt til rette for at funksjonshemmede skal ha et godt og trygt liv her. Myndighetene ser ikke hva som er det faktiske problemet, og dermed gjør de ikke det som virkelig trengs for at vi skal få oppfylt rettighetene våre og oppnå likestilling.

Et hovedproblem er at altfor mange henger igjen i den gamle oppfatningen om at funksjonshindringer er helseutfordringer og feil ved den enkelte av oss, mens det egentlig er strukturene i samfunnet som må endres. Derfor får utenforskapet lov til å fortsette.

100 000 funksjonshemmede vil inn i arbeidslivet

Konsekvensen er manglende universell utforming og altfor dårlig tilgang på assistanse. Over 60 prosent av unge funksjonshemmede har grunnskole som eneste utdanning, og drøyt 100 000 funksjonshemmede ønsker seg inn i arbeidslivet, men slipper ikke inn.

Foreldre kjemper lange og fortvilende kamper for å ivareta egne barns rettigheter, bare for å nevne noe. Og dette er ikke noe bare vi sier, også FN har kritisert norske myndigheter for å bryte funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Foreldre kjemper lange og fortvilende kamper for å ivareta egne barns rettigheter. 

De strukturelle problemene har vært kjent siden den offentlige utredningen «Fra bruker til borger» kom i 2001. Utredningen representerte et paradigmeskifte fra å se på funksjonshemmede som pleietrengende til å se oss som aktive, likestilte deltakere i samfunnet.

Gradvis synker erkjennelsen inn, av at vi er samfunnsborgere som alle andre, med det samme settet av rettigheter og plikter. Og politikerne ser endelig en naturlig kobling mellom begrepene likestilling og funksjonshemmede.

159 anbefalinger til tiltak

Sånn sett representerer ikke den dagferske likestillings- og mangfoldsutredningen noe oppsiktsvekkende nytt. Vi byr forhåpentlig ikke på aha-opplevelser og hakeslipp. Men vi byr på en klar og konkret liste over vedtak som politikerne må fatte for at vi skal kunne leve slik vi vil, og få de samme mulighetene.

Vi byr forhåpentlig ikke på aha-opplevelser og hakeslipp.

Det er denne oppskriften på likestilling som gjør «På høy tid» til kanskje den viktigste utredningen om funksjonshemmede siden «Fra bruker til borger».

Den offentlige utredningen som jeg i dag var med og leverte til likestillingsministeren, inneholder 159 anbefalinger til tiltak som vil bringe oss nærmere likestilling. Ingen av disse anbefalingene er nye – de er påminnelser om innspill som har kommet fra organisasjoner og forskningsmiljøer over tid.

Ti ting som kan vedtas med en gang

159 tiltak kan virke mye, men det er bare å begynne. Her er ti ting politikerne kan vedta med en gang for å ta oss nærmere et likestilt samfunn:

1. At funksjonshemmedes menneskerettigheter skal inn i menneskerettighetsloven
2. At brukerstyrt personlig assistanse skal flyttes til staten, og gjøres til et ekte likestillingsverktøy
3. En full utredning av økonomiske levekår for funksjonshemmede
4. At regjeringen, i løpet av 2024, skal legge fram en forpliktende plan for et universelt utformet Norge
5. En absolutt frist for at grunnskolene skal være universelt utformet innen 2030
6. En øremerket, fullgod finansiering til barnekoordinatorer, og forbedre koordinator-tilbudet for hele familien
7. At alle elever, uavhengig av funksjonshindring, må få tilbud om karriereveiledning i grunnskole- og videregående skole. Karriereveiledning og rådgivning er en viktig portåpner til en aktiv og selvstendig framtid, i motsetning til et liv på uføretrygd.
8. At aktivitetshjelpemidler skal være en rettighet, som andre hjelpemidle
9. Å styrke Husbanken, og lage nye vilkår for tilskudd og lån.
10. En statlig finansieringsordning for arbeidsgivere som trenger å ombygge lokaler til universell utforming

Regjeringen bør se på utredningen som en oppgaveliste, brette opp ermene og sette i gang. Det er på høy tid med handling.