Tyrkia åpner for svensk Nato-medlemskap – krever at EU åpner for tyrkisk medlemskap

Låst situasjon

Tyrkia har i flere måneder holdt Sverige på strekkbenken, etter at landet sammen med Finland bestemte seg for å søke om Nato-medlemskap. Sammen med Ungarn har Tyrkia vært alene om å ikke ville gi Sverige grønt lys for å slippes inn i den transatlantiske forsvarsalliansen. Finland, som søkte om tiltredelse samtidig med Sverige, ble etter hvert sluppet i april.

Etter at Sverige og Finland sendte inn de offisielle Nato-søknadene i mai i fjor, har den tyrkiske presidenten kommet med en konstant voksende kravliste til Sverige, med ønsker som må oppfylles før Tyrkia vil kunne gi landet grønt lys. Presidenten har blant annet krevd at medlemmer av den kurdiske organisasjonen PKK skal terrorstemples, pågripes og utleveres til Tyrkia. Han har i tillegg reagert kraftig på flere tilfeller av koranbrenninger som har funnet sted i Sverige den siste tiden – den siste i slutten av juni.

Voksende ønskeliste

Det har vært rom for mye spekulasjon rundt årsaken til at Tyrkia i så høy grad motsetter seg et svensk Nato-medlemskap. Noen mente tidlig i forløpet at det handlet om å vise geopolitiske muskler i forbindelse med det tyrkiske valget i mai i år – men dette ser likevel ikke ut til å ha påvirket Sveriges utsikter til å få grønt lys.

Under pressekonferansen mandag opplyste Erdoğan at han hadde snakket med USAs president Joe Biden i en telefonsamtale søndag, og at han blant annet hadde diskutert muligheten å få kjøpe F16-fly. Erdoğan påpekte imidlertid at det ikke henger sammen med spørsmålet om svensk Nato-medlemskap.

Det gjør derimot ønsket om tyrkisk EU-medlemskap.

Landet har siden 1987 gjort flere forsøk på å bli medlem av EU, uten å lykkes. Tyrkia fikk status som kandidatland i 1999, men siden 2016 har forhandlingene stått på stedet hvil på grunn av dets demokratiske tilbakeskritt i tillegg til europeiske bekymringer om menneskerettighetssituasjonen.