Uavklart om Norge står utenfor EUs karbonavgift: – Merkelig og uansvarlig, mener MDG

CBAM er en del av en større pakke (Klar for 55) som skal bidra til at EU oppfyller Paris-avtalens mål om klimanøytralitet innen 2050 og EUs mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Formålet med mekanismen er å hindre karbonlekkasje, det vil si at vareproduksjon flyttes til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising av utslipp enn det EU har. Mekanismen skal være et supplement til EUs kvotesystem (EU-ETS).

Ikke-EU bedrifter som eksporterer til EU, kjøper karbon-sertifikater som koster det samme som EUs CO2-pris. Dersom bedriften kan vise at den allerede har betalt en like høy karbonpris hjemme, eller at varene de selger er produsert uten utslipp, slipper de å kjøpe sertifikater. 

Mekanismen skal gjelde ved import av varene jern, stål, aluminium, sement, mineralgjødsel, hydrogen og elektrisitet som er omfattet ordningen, men EU ønsker å utvide den på sikt.

Mekanismen skal ikke gjelde for varer fra Island, Liechtenstein, Sveits og Norge. Det betyr at norske bedrifter ikke trenger å betale for karbon-sertifikater under CBAM når de selger produkter til EU.

Formålet med CBAM er å unngå at EU-bedrifter beholder sin konkurransekraft, selv om det er gratis eller mye billigere å slippe ut CO2 i land utenfor EU. CBAM er også et klimatiltak, da EU vil at det skal få flere land til å innføre CO2-prising for å slippe å kjøpe sertifikater. 

Mellom 1. oktober 2023 og utgangen av 2025 vil CBAM kun gjelde som en prøveperiode, uten rapporteringsplikt. CBAM vil fases inn gradvis, parallelt med en utfasing av gratiskvotene i kvotesystemet, når det starter under det reviderte kvotesystemet for de berørte sektorene.