Ukrainas ambassadør: Vi har forberedt oss på krig siden 2014

Andreas Krog
Redaktør i danske Altinget med ansvar Altinget: forsvar og Altinget: arktis. Tidligere eier og redaktør for nytkampfly.dk og Arktisk Nyt.
I månedene før det russiske angrepet 24. februar brukte den ukrainske regjeringen mye energi på å forklare blant annet for de vestlige landene hva Russlands egentlige agenda var.
– Vi begynte sakte å ha mange bilaterale og multilaterale møter, der vi forklarte hva den virkelige politikken er for Russland. Hva er det egentlige målet. Og hva trusselen er mot Europa eller den siviliserte verden generelt. Det forklarer Ukrainas ambassadør i Danmark Vydoinyk Mykhailo, som Altinget møter i forbindelse med at det er seks måneder siden angrepene startet.
Han fortsetter:
– Det ser ut til at vi har smeltet denne isen, og europeiske ledere begynte å hjelpe Ukraina mer aktivt. Nå kan vi se leveranser av våpen og ulike former for humanitær bistand. Økonomisk støtte, ny lov for ukrainere som åpner EUs grenser og kandidatstatus for at Ukraina skal bli med i EU i fremtiden. Noe ingen trodde i januar. Så det har skjedd en enorm endring.
Makt og innflytelse
Mens mange politikere og eksperter i Vesten ikke trodde at det ville bli krig også like før invasjonen, har ukrainerne visst det siden Russland annekterte den ukrainske halvøya Krim i 2014, påpeker ambassadøren.
– Vi har faktisk forberedt oss på en så stor krig siden 2014. For vi visste da at Russland ikke vil stoppe med Krim eller noen deler av Donbas. De vil fortsette sin aggressive politikk, og de vil fortsette å sakte erobre Ukrainas territorium fordi det er deres hovedmål: Å ha Ukraina under deres makt og innflytelse. Så selvfølgelig kastet vi ikke bort tiden, men forberedte oss på en fullskala invasjon.
Kanskje har vi ikke gjort alt vi kunne i løpet av disse åtte årene. Men på den annen side, resultatet, kan du se nå. Det er allerede seks måneder siden krigen startet, og Ukraina er i stand til å motstå den nest største hæren i verden. Og vi gjør det med stor suksess, påpeker Vydoinyk Mykhailo.
– Hva er målet med krigen for Ukraina?
– Det endelige målet er veldig enkelt. Vi vil tilbake til territoriene vi hadde før 2014. Slik det ble anerkjent av det internasjonale samfunnet i 1991. Vi handler ikke med territoriene. Så det er målet vårt. Vi får se hvordan vi gjør det. Den enkleste måten ville være at Russland plutselig innser at de gjorde en stor feil og trekker troppene sine fra våre territorier, påpeker Vydoinyk Mykhailo og fortsetter:
– La oss prøve å finne ut hvordan vi kan sameksistere i de neste generasjonene, fordi de er våre naboer. Vi bør definitivt finne en måte å leve sammen på. Men på dette stadiet, når vi ser brutale drap og voldtekter og skyting av sivile, er ingen klar for noen form for forhandlinger. Så lenge en enkelt centimeter av ukrainsk territorium er okkupert av Russland. Jeg tror folket rett og slett ikke vil la presidenten signere en slik avtale med russerne.
– Hjelper Vesten Ukraina nok?
– Helt ærlig, jeg liker ikke slike spørsmål av en veldig enkel grunn. På den ene siden forstår vi alle at ingen er forpliktet til å hjelpe Ukraina. Vi har ingen form for bilateral avtale med dere om at i tilfelle krig må du gjøre det eller det.
På den annen side er vi takknemlige for at den siviliserte verden godt forstår hva som kan være konsekvensene og resultatene av denne krigen. Det er derfor de gir denne hjelpen. For dette handler ikke om Ukraina og Ukrainas skjebne. Det handler om fremtiden til hele verden, ikke bare det europeiske kontinentet. Og det er noe vi bør forstå.
Hvis dere kan hjelpe mer, ville det vært flott. Vi trenger mer. Men hjelpen dere gir, og har gitt så langt, er mer enn verdsatt av ukrainere, understreker Vydoinyk Mykhailo.
– Hvordan ser fremtiden til Ukraina ut etter en krig?
– Det blir en veldig optimistisk fremtid for Ukraina. For øyeblikket har vi selvfølgelig en enorm smerte i kropp og sinn når vi ser bildene av private hus med drepte barn, ødelagte broer, infrastruktur og bygninger. Jeg mener, dette er forferdelig. Det var ikke vårt valg. Men vi må kjempe denne krigen til slutten. Helt til vår seier.
Undervurderer ikke fienden
Stemningen i Ukraina er svært optimistisk, forteller han.
– Vi er mer enn sikre på at seieren blir vår. Selv om vi heller ikke undervurderer den russiske fienden og fiendens makt. Den er fortsatt stor og har mange muligheter til å fortsette arbeidet.
Men hvis vi ser inn i fremtiden, ser jeg det som en meget velstående fremtid for Ukraina. Presidentens drøm er å gjøre Ukraina til en ny europeisk tiger. Så det vil vokse veldig fort. Det vil skape mange investeringsmuligheter for europeiske land. Og vi vil definitivt stole på deres hjelp fordi vi mangler ressurser.
Denne artikkelen er tidligere publisert i danske Altinget og er oversatt av Ingrid Dehn Lyshaug. Intervjuet ble gjort før de ukrainske fremrykkingene øst i landet var en realitet.
Innsikt

Himanshu Gulati spør Åsmund AukrustHvilke fondsmekanismer, og hvor mye, har Norge delt ut utviklingsstøtte gjennom de siste fem årene?Besvart
Jonas Andersen Sayed spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre smittevern i sykehus når grunnleggende hygienetiltak blir avvist av økonomiske årsaker?Besvart
Julia Brännström Nordtug spør Jan Christian VestreHvordan er finansieringen av oppfølgingen etter barnet er født, utløser behandling av barnet og mor finansiering i DRG-systemet?Besvart
















