Debatt

Ulltveit-Moe og Haugland: Vi kan ikke lenger ha Ole Brumm som vår politiske ledestjerne

Vi har sovet i timen. Om kort tid er Norge avhengige av andre lands energiproduksjon for å dekke vårt eget kraftbehov. Vi oppfordrer Regjeringen til å prioritere grønn industriutvikling, skriver Jens Ulltveit-Moe og Bjørn Kjærand Haugland, styreleder og administrerende direktør i Skift Næringslivets Klimaledere.

Politikk er å prioritere, skriver Jens Ulltveit-Moe, investor og styreleder&nbsp;og&nbsp;Bjørn&nbsp;Kjærand Haugland, administrerende direktør, i&nbsp;Skift Næringslivets Klimaledere.<br>&nbsp;
Politikk er å prioritere, skriver Jens Ulltveit-Moe, investor og styreleder og Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør, i Skift Næringslivets Klimaledere.
 
Foto: Alexander Eriksson / Skift
Bjørn Kjærand Haugland
Jens Ulltveit-Moe
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I Statnetts seneste rapport forventes et kraftunderskudd allerede i 2027. Norge har forpliktet seg til 55 prosent utslippskutt i løpet av de neste 7 år. Når bakteppe er en reduksjon på 5 prosent de siste 30 år sier det seg selv at vi ikke lenger kan ha Ole Brumm som vår politiske ledestjerne.

«Ja takk, begge deler» har gått ut på dato. Nå må også norske politikere velge mellom melk og honning. Vi oppfordrer Regjeringen til å prioritere grønn industriutvikling. Farten må opp, signalene fra EU er at konsesjonsprosessene må endres fra 8–10 år til 1–2 år.

EU prioriterer og leverer

Verdens ledende økonomier investerer nå i en grønn, digital omstilling for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. EU har gjennom Green Deal tydelig anerkjent klimakrisen og satt en retning for et klimanøytralt EU innen 2050. Byråkratiet i Brussel arbeider på høygir med å omsette dette i endrede lover og reguleringer. Klimagassutslippene skal støvsuges ut av alle verdikjeder og Europa skal re-industrialiseres. Dette gir store muligheter for grønn omstilling av europeisk næringsliv. 

Klimagassutslippene skal støvsuges ut av alle verdikjeder og Europa skal re-industrialiseres. 

Ulltveit-Moe og Haugland
Styreleder og administrerende direktør i Skift

Forrige uke åpnet EU en ny grønn dør gjennom et nytt lovforslaget innen kritiske metaller. Målet med European Critical Raw Materials Act er å sikre Europas langsiktige tilgang til nødvendige råmaterialer, og de har dårlig tid.

En re-industralisering av Europa har satt seg mål om at 10 prosent av årlige forbruket av hvert enkelt metall skal utvinnes i EU, 40 prosent prosesseres og 15 prosent gjenvinnes. Maks 65 prosent kan komme fra et tredjeland utenfor EØS. Europakommisjonen har også tatt initiativ til å øke forskningen og utviklingen av alternativer til kritiske råmaterialer, og arbeider med å styrke samarbeidet med andre land og internasjonale organisasjoner for å sikre tilgangen til materialene.

Norges gode muligheter

Listene over kritiske ressurser deles i to: Strategiske råvarer og kritiske råvarer. Råmaterialene som omtales er kritiske for å opprettholde Europas økonomiske vekst og sikkerhet, og inkluderer blant annet sjeldne jordarter, metaller og mineraler som brukes i produksjonen av avanserte teknologier.

Norge har flere svært gode muligheter, særlig innen de strategiske råvarene, men da må vi handle raskt og klokt. 

Ulltveit-Moe og Haugland
Styreleder og administrerende direktør i Skift

Norge har flere svært gode muligheter, særlig innen de strategiske råvarene, men da må vi handle raskt og klokt. Det stilles krav om kortere behandlingstid på søknader om konsesjon; to år for gruver og ett år for prosessering og gjenvinning. I praksis kan dette tolkes dit at norske kommuner vil måtte tilpasse behandlingstiden.

Konsesjonsprosessene må prioriteres, forbedres og akselereres

En fortsatt elektrifisering, utbygging av infrastruktur og utvinning av mineraler vil kreve mer av oss som storsamfunn. Fosen-saken har lært oss viktigheten av gode, ryddige og inkluderende konsesjonsprosesser.

Dagens prosesser er langtrukne, det kan fort ta ti år fra en begynner å planlegge et fornybaranlegg til den første kilowattimen er produsert, det samme for gruver og andre industrielle naturinngrep.

I EU legger RePowerEU-pakken opp til krav om saksbehandlingstid på ett til to år, samtidig som de ivaretar demokratiske prosesser og sikrer vedtak av høy kvalitet. Å kritisere EU for å være byråkratisk, er som å kritisere Bergen for at det regner mye. EU-byråkratiet produserer stort sett hva det er skapt for å produsere, og det er forbausende effektivt.

Å kritisere EU for å være byråkratisk, er som å kritisere Bergen for at det regner mye. 

Ulltveit-Moe og Haugland
Styreleder og administrerende direktør i Skift

Menneskeskapte konsesjonsprosesser

Konsesjonsprosessene er heldigvis menneskeskapt, nå må de styrkes og forbedres for å tilrettelegge for grønn omstilling. Energikommisjonens forslag som ble lagt frem i februar viser gjennom sin tittel «Mer av alt – raskere» at Ole Brums ånd lever og synliggjør behovet for politiske prioriteringer.

Vi foreslår et «fast track» for konsesjoner til fornybar energi og grønne industrietableringer som hav- og landvind, ladeinfrastruktur for tungtransport og skip, mineralutvinning, storskala energieffektivisering og lokal energiproduksjon som sol og nærvind.

FNs klimapanel sendte forrige uke en siste advarsel, klimaendringene tar liv nå, vi må våkne!


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00