Kommentar av 
Henrik M. Nordentoft

UNHCR: Solidaritet og gjestfrihet – den norske responsen er beundringsverdig

Etter at Russland angrep nabolandet Ukraina 24. februar i fjor, har Norge tatt i mot en strøm av ukrainske flyktninger, og hjulpet dem til rette i samfunnet. En slik respons fortjener stor anerkjennelse, skriver UNHCRs representant for de nordiske og baltiske landene, Henrik M. Nordentoft.

Det var stort oppmøte til fakkeltoget utenfor Stortinget på årsdagen for Russlands angrep på Ukraina. I løpet av året har Norge tatt i mot en strøm av ukrainske flyktninger, og hjulpet dem til rette i samfunnet. En slik respons fortjener stor anerkjennelse, skriver UNHCR.
Det var stort oppmøte til fakkeltoget utenfor Stortinget på årsdagen for Russlands angrep på Ukraina. I løpet av året har Norge tatt i mot en strøm av ukrainske flyktninger, og hjulpet dem til rette i samfunnet. En slik respons fortjener stor anerkjennelse, skriver UNHCR.Foto: Rodrigo Freitas/NTB
Henrik M. Nordentoft
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Forrige uke markerte at det er ett år siden Russland iverksatte den storstilte invasjonen av Ukraina. Dette utløste den største og raskest voksende flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Ødeleggelsene i Ukraina er massive og hjerteskjærende. Strømmen av flyktninger bort fra fiendtlighet og ut av Ukraina var hurtiggående og omfattende, men like rask og omfattende var den humanitære responsen, solidariteten og viljen til å hjelpe. 

Norges reaksjon og tilnærming til den pågående krisen, illustrerer godt hvilken solidaritet som finnes i Europa.

Også her i Norge har vi sett regjeringen, myndighetene, sivilsamfunn og mange frivillige jobbe sammen for å kunne ønske ukrainske flyktninger velkommen. Mange nordmenn har åpnet sine hjem for å kunne huse flyktninger, andre har donert generøse mengder penger til UNHCRs eller andre humanitære organisasjoners arbeid. Mindre organisasjoner har raskt skalert opp sitt arbeid og ytt ekstraordinær støtte, hvilket bekrefter styrken og kompetansen som finnes iboende i det norske sivilsamfunn.

Norges respons fortjener anerkjennelse

Norge responderte raskt, og en rekke tiltak gjorde det mulig for ukrainske flyktninger å effektivt søke midlertidig beskyttelse. Regjeringen har også bidratt med massiv økonomisk støtte til arbeidet som blir gjort i Ukraina. Norge har donert over 250 millioner kroner til UNHCRs humanitære innsats til Ukraina og andre land som er påvirket av krigen. Vi har også nylig vært vitne til bred enighet og gjennomslag for Nansen-programmet som lover 75 milliarder kroner i støtte til Ukraina fordelt over 5 år. Dette har, sammen med donasjoner, materiell og ekspertise fra andre norske aktører, gjort det mulig å gi livreddende hjelp til Ukrainere på flukt. 

Flyktninger er flyktninger, uansett nasjonalitet, religion, etnisitet, kjønn eller hvordan de på desperat vis krysser grenser.

En slik respons fortjener stor anerkjennelse.

Norges reaksjon og tilnærming til den pågående krisen, illustrerer godt hvilken solidaritet som finnes i Europa. En solidaritet som fremdeles trengs, fordi krig, angrep, ødeleggelser og uforutsigbarhet fremdeles preger livene til millioner av ukrainere.

Flyktninger fra Ukraina må inkluderes i lokalsamfunnene de har kommet til. De har behov for støtte og tilgang til ulike tjenester: Helsetjenester, utdanning og en mulighet til å komme seg på beina igjen, slik at de kan leve et verdig liv i eksil. Her har Norge vært tydelige. Ukrainske flyktninger har tilgang til alle nivåer av utdanning, lik tilgang til helsevesenet som andre innbyggere, og mulighet til å delta på introduksjonsprogrammer og språkopplæring.

Den gjestfrie og generøse responsen som har bredt seg utover Europa det siste året, må være en pekepinn og en viktig lærdom for hvordan vi burde møte og ta imot flyktninger og asylsøkere i fremtiden.

Les også

Mer enn én prosent av menneskeheten er på flukt

Til tross for at fokuset og bekymringene for øyeblikket, forståelig nok, er på situasjonen i Ukraina, så må vi samtidig minne oss selv på at verden dessverre er vitne til flere andre humanitære katastrofer og flyktningkriser. 

Det er i dag over 100 millioner mennesker på flukt, og majoriteten av disse er internt fordrevne i deres eget land eller søker tilflukt i et naboland, ofte et lav- eller mellominntektsland. Dette betyr at mer enn én prosent av menneskeheten er på flukt, og de fortjener alle den samme beskyttelsen og solidariteten. Flyktninger er flyktninger, uansett nasjonalitet, religion, etnisitet, kjønn eller hvordan de på desperat vis krysser grenser.

Europa må gå foran som et godt eksempel og bane vei. 

UNHCR har de siste årene vært bekymret for tendenser flere steder i Europa hvor land har innført restriksjoner i asylpolitikken og hvor mennesker dyttes tilbake over grenser og nektes den fundamentale retten til å søke asyl.

Retten til internasjonal beskyttelse og respekten for menneskerettigheter er grunnleggende prinsipper og verdier definert av internasjonal og europeisk lov. Europa må gå foran som et godt eksempel og bane vei. Vi har det siste året, som et svar på krigen, sett det realisert med både ord og handlinger – medmenneskelighet og rettsstaten går hånd i hånd.

Tusen takk til det norske folket, det norske samfunn og regjeringen for deres prisverdige mottakelse og beskyttelse av flyktninger fra Ukraina. I UNHCR har vi tillit til at Norge fremdeles vil leve opp til sitt ansvar, og fortsette å gi mennesker som flykter fra konflikt og forfølgelse et trygt tilfluktssted og en hjelpende hånd. Dette gir dem muligheten til å starte gjenoppbygningen av sine liv.

Les også

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00