Uten utdanning blir det ingen langtidsplan for helse

Etter fjorårets statsbudsjett så vi reelle kutt i universitets- og høyskolesektoren. I revidert nasjonalbudsjett kom det heller ingen økte midler. Resultatet er færre ansatte ved sykepleierutdanningene, dårligere undervisningskvalitet og flere studenter per underviser.
For sykepleierutdanningene er dette spesielt kritisk. En analyse fra 2018 viser at 60 prosent av undervisningspersonalet går av med pensjon innen 2028. Det er tre år til.
Samtidig hadde sykepleierutdanningen i år rekordhøye inntakstall: 9.634 studenter fikk tilbud om studieplass. Alle disse studentene trenger kvalitetssikret undervisning, gode praksisplasser og undervisere som har tid, kompetanse og ressurser til å gjøre jobben.
Grunnmur i helsetjenesten
Å satse på utdanning er ikke et tillegg, det er selve grunnmuren i helsetjenesten. Det tar tre år å utdanne en sykepleier, seks år å utdanne en lege. Vi kan ikke vente til behovet blir akutt, da er det for sent. Skal helsetjenesten klare å møte behovet i fremtiden, må vi investere i utdanning.
Kvalitet i helsetjenesten starter med kvalitet i utdanningen. Når underviserne får dårligere tid til oppfølging, når det er for få praksisplasser og når undervisningslokaler fylles til randen, går det ut over studentene – og til slutt pasientene.
En langtidsplan for helse uten en plan for utdanning, er ikke en plan i det hele tatt.
Henriette Karlsen Brenna
Studentleder, Norsk Sykepleierforbund
Det hjelper ikke å øke opptaket hvis plassene ikke fylles eller studentene ikke fullfører. Frafallet i sykepleierutdanningen er allerede høyt, og uten god oppfølging vil vi oppleve betydelig flere som faller fra. Det vi trenger, er ikke bare flere hoder inn i utdanningen, men flere ferdigutdannede sykepleiere ut i yrket.
Uten utdanning – ingen plan
Det handler også om beredskap og tillit. Folk forventer en helsetjeneste som fungerer, uansett hvor de bor i landet. Men kutt i utdanning rammer ofte de mindre studiestedene hardest. Da risikerer vi at distriktene, som allerede sliter med rekruttering, blir stående uten nødvendig helsepersonell.
Tall fra Helsedirektoratet anslår en mangel på 64.000 helsepersonell innen 2040. Skal vi møte dette behovet, må vi snakke om mer enn drift av helsetjenesten, vi må snakke om hvordan vi utdanner de som skal fylle den.
En langtidsplan for helse uten en plan for utdanning, er ikke en plan i det hele tatt. Politikerne må tørre å prioritere dimensjonering, finansiering og kvalitet i utdanningen. Det er den eneste måten vi kan sikre helsetjenesten i fremtiden.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
- Vi brukte 40 år på å bygge opp fostermedisinen. Vestre bruker uker på å rasere den
- Stor oversikt: Slik presterte partier, departementer og underliggende etater i Holmenkollstafetten
- Klar beskjed fra Stoltenberg: – Fremover blir det tøffere prioriteringer
- Kutter i revidert budsjett
- 5 A-er: Sosialistisk andaktsbok til folket






















