Valgdagen: Her er 11 spenningsmomenter å følge med på

Blir Høyre det største partiet?

Det kan virke som et lett spørsmål å svare på, gitt målingene gjennom de siste året der Høyre gjerne har hatt over 10 prosentpoeng høyere oppslutning enn Arbeiderpartiet. Men etter sommeren har Høyre falt og Ap har klart å demme opp for lekkasjer internt på rød side. I følge pollofpolls.no, som har sett på 62 målinger fra og med 28. august, ligger Høyres forsprang nå på kun 3,7 prosentpoeng foran Ap. Søndag kveld kom TV 2 med sin «supermåling» med 6000 respondenter. Der endte Ap på 20,9 og Høyre på 25,6. 

Det største usikkerhetsmomentet for Høyre idet det er noen få timer igjen til valglokalene stenger, er om alle som har sagt de skal stemme på partiet, faktisk møter opp og gjør det. I målingene som er tatt opp den siste måneden ligger «valgdeltakelsen» på godt over 70 prosent. Men det er lite sannsynlig at mer enn 65 prosent vil stemme, kanskje enda færre. Noen av de som tradisjonelt sett har latt være å stemme, unge menn, er også blant dem som har oppgitt Høyre som sitt prefererte parti. Så her er det fortsatt spennende. 

Havner Ap på et sted mellom 21 og 22 prosent, er det begredelig lavt. Men den nedgangen er de forberedt på. Dermed vil det kunne kjennes som en form for lettelses-seier å ikke havne under 20-tallet, og at avstanden til Høyre har krympet gjennom valgkampen.

Hvem vinner de største byene?

Det snakkes mye om de store byene, ikke bare fordi det bor mange velgere der, men fordi det peker på trender som vil kunne befeste seg mot stortingsvalget om to år.

Slik er status i de største byene per nå:

OSLO: Det er jevnt løp, men med et knapt forsprang for borgerlig side. Det er 59 mandater i bystyret. I dag samarbeider MDG, SV og Ap, men trenger støtte fra Rødt for å få flertall. På den siste målingen (Respons/VG) lå det an til å bli 29 mandater på rødgrønn side og 29 på borgerlig, og med INP på vippen. Raymond Johansen (Ap) og Eirik Lae Solberg (H) står mot hverandre i kampen om byrådsmakten. Styrkeforholdet internt på rødgrønn side, mellom Ap, SV, MDG og Rødt, er heller ikke gitt. Og Høyre kan komme til å få et styrket Venstre og en litt skadeskutt Frp å forhandle med – så her er det få stemmer som kan bli utslagsgivende. 

BERGEN: I Bergen har det vært fire år med politisk kaos, og det er ingen garanti for at det blir et klart styringsdyktig flertall ved dette valget heller. Det er 67 mandater i bystyret. I den siste målingen (Respons for VG og Bergens Tidende) hadde venstresiden 29, mens borgerlig side hadde 33. Men også her kan mye skje, og både INP og Bergenslisten bidrar til å holde spenningen oppe. Rune Bakervik (Ap) er sittende byrådsleder. Han utfordres av Christine Meyer (H). Meyer må trolig også overbevise Venstre om å bytte side, hvis hun skal ta over makten. De sitter i et Ap/V-byråd i dag. 

TRONDHEIM: Det er mer interessant i Trondheim enn på mange år, og rød side kan komme til å måtte hente støtte fra alle de andre partiene på rødgrønn side for å få flertall. Det er 67 representanter i bystyret. På siste måling (Norstat/NRK) er Pensjonistpartiet og INP målt med flere mandater, som kan bli sittende på vippen. Det er Emil Raaen (Ap) og Kent Ranum (H) som står på hver sin side i ordførerkampen. 

STAVANGER: Høyre hadde nærmest innkassert seieren i Oljebyen på forhånd, men de siste målingene har gjort dette valget langt mer uavklart. Nåværende Ap-ordfører Kari Nessa Nordtun er svært populær, og motstanderen Sissel Knutsen Hegdal (H) har ikke like stort gjennomslag, men har kunnet lene seg mot Høyres nasjonale fremgang. Dessuten er det markant vekst totalt sett på borgerlig side. De to største partiene er jevnstore på målingene nå, og det knytter seg stor spenning til hvilke småpartier som kommer inn med mandater. Det er 67 representanter i Stavanger bystyre. 

KRISTIANSAND: Det er vel ingen byer i Norge der det politiske kaoset har vært mer intenst enn i Kristiansand. 

– Ordskiftet i kommunestyret har til tider vært veldig tøft, nesten litt skummelt å høre på til tider. På toppen av det har 14 av de innvalgte representantene byttet parti, sa Vidar Udjus på et Altinget- og Opinion-arrangement nylig. Nå ser protestpartiene i byen til å tape oppslutning, mens Høyre og KrF har fått vind i seilene.

Det er 71 representanter i bystyret i Kristiansand.  

Blir Senterpartiet halvert?

Det er ingen tvil om at Senterpartiet vil bli en av valgets klare tapere, men spørsmålet er hvor stort fallet blir. Ved 2019-valget hadde Vedums folk 14,4 prosents oppslutning. På målingene nå ligger de et sted mellom 7 og 9 prosent, og kan altså bli halvert, noe som også innebærer nesten 1000 færre representanter i kommunestyrene.

Implisitt vil også ordførerkjeder ryke. I dag har Sp hele 138 ordførere og 114 varaordførere. 

Blir valgdeltakelsen rekordlav – også for fylkestingsvalget? 

Valgdeltakelsen ved kommunevalg ligger markant lavere enn ved stortingsvalg, og har krøpet stadig nedover. I 2019 ble mange velgere mobilisering, særlig på grunn av by/land-, bompenger og klima-saken. Da økte den til 64,7 prosent fra rundt 60 fire år før.

For fylkestingsvalget ligger tallet enda lavere, på 60,4 prosent. I 2015 var valgdeltakelsen i kommunevalget på 60 prosent og fylkestingsvalget på 55,9 prosent. 

Det er særlig noen grupper som ikke stemmer, og unge menn med lav utdanning er underrepresentert. Det kan virke negativt på valgdeltakelsen at det i år ikke er noen store saker som engasjerer alle – og der det er tydelige skillelinjer mellom partiene. Generelt kan også svekket tillit til politikere bidra til at flere setter seg på gjerdet. 

Var det Sylvi Listhaug som prikket inn valgkampformen best, eller var det Guri Melby?

Hvem blir valgets vinnere, foruten Høyre?

Frps jevne vekst har nærmest gått under radaren for mange. Men Sylvi Listhaug kan komme til å ha ført partiet sitt til et svært godt valgresultat, skal vi tro målingene. 

Også Venstre kryper sakte, men sikkert oppover på målingene og har tatt noen virkelige byks, særlig i de større byene. 

La oss minnes om hvordan det så ut for de borgerlige partiene ved valget i 2019, hvordan de ligger an akkurat nå på et snitt av de siste målingene, og hva TV 2s supermåling fra søndag kveld viste. 

Fortsetter vårens trend nedover for Rødt?

I den daglige politiske debatten har Rødt de siste årene tatt stadig større plass. Det gjør at det er lett å glemme hvor kort tid det er siden partiet lå under kategorien «Andre» og ingen egentlig tok dem på alvor. 

Partiets to siste lokalvalg har vært svært viktige for å bygge partiet. I 2015 fikk Rødt 2 prosents oppslutning. I 2019 økte den til 3,8 prosent, altså stemte over 101 000 nordmenn på partiet lokalt. For Rødts del var dette virkelig grunnlaget for at de ved stortingsvalget i 2021 kom over sperregrensa, og nå har åtte representanter på Stortinget. 

Det er en klar forventning om at partiet skal fortsette å vokse, etter to år med svært gode målinger. Men det ser ikke ut til å skje i særlig stor grad. Rødt stiller lister i 171 kommuner, 32 flere enn sist. Men uroen i partiet etter Bjørnar Moxnes´ avgang i kombinasjon med at Rødts viktigste saker ikke har vært på dagsorden i valgkampen, kan ha bidratt til at partiet nå får et skuffende kommune- og fylkesvalgsresultat. 

Hvor store blir INP – og hva gjør de hvis de havner på vippen? 

For fire år siden var det nykommeren FNB som skapte drama i mange kommuner. I år er det Industri- og næringspartiet som tar andeler fra de etablerte partiene.

På målingene spriker det mellom 2 og 4 prosents oppslutning, men tallene er usikre. Trolig vil INP komme inn med mandater i enkelte kommuner. Og muligens vil de også enkelte steder komme i en vippeposisjon. Da blir det spennende å se hvor INP vil legge seg. De regnes mange steder inn i den borgerlige blokken, men selv sier partileder Owe Waltherzøe, som selv har bakgrunn fra Ap, at INP ikke garanterer at de vil støtte noen ordførere overhode – og de støtter i hvert fall ingen konstellasjoner der MDG er med.  

Hvem vinner kampen om Nord-Norge?

Det har gått busslast på busslast med partitopper og deres følge til fylkene i nord. Der har Erna-bussen trålet kriker og kroker, og hakk i hæl har Støres team halset etter. Kirsti Bergstø oppholdt seg i Finnmark og Troms i mange uker i sommer. Det er ikke så rart: Sp har mistet grepet om Nord-Norge, her fikk de virkelig mange stemmer i 2019, og nå står mange partier klar til å overta disse.

Melkøya-striden, Fosen-saken, sikkerhetspolitikk og distrikstpolitikk – politisk betente temaer med Nord-Norge i sentrum er i vinden. Tendensen her er et styrket Høyre og Frp, men per nå kan også se ut som om Ap vokser mange steder. Selv om Melkøya skaper mye uro internt, og særlig setter sinnene i kok i Sp, er det mange som liker tanken på et energiløft og flere arbeidsplasser.  

Klarer Olaug Bollestad å snu en langvarig nedadgående trend?

Ved hvert lokalvalg siden 1999 har pilene pekt nedover for KrF. Da Kjell Ingolf Ropstad overlot lederroret til Olaug Bollestad etter pendlerbolig-saken, var det ingen som helt så for seg Bollestad som noe mer enn en overgangsfigur. Hun er en litt original fugl i partileder-floraen, og politisk har ikke partiet satt spesielt store avtrykk de siste årene. 

Men hun kan ha gjort spådommene om et KrF på vei til en sikker død, til skamme. Hvis pilene er grønne for KrF når alle stemmene er talt opp, vil symbolverdien være helt enorm, selv om det kun vil være snakk om noen få desimaler. 

Min analyse er at Bollestad har klart å trygge partiets kjernevelgere ved å snakke deres språk, samtidig som hun ikke provoserer mer moderne verdivelgere ved å løfte de mer kontroversielle sakene. KrF har i dag 11 ordførere. Det ville ikke overraske meg om den potten øker med et par etter 2023-valget.  

Har MDG blitt mer enn et byparti? 

I Oslo har MDG sittet med byrådsmakten i 8 år. De fikk over 15 prosent av stemmene i hovedstaden sist, og nær 43 prosent av alle partiets stemmer for fire år siden, kom i Oslo og nabokommunene. Også i flere andre byer har partiet de siste fire årene hatt innflytelse, men en overveldende andel av partiets 312 kommunestyrerepresentanter, bor i byer og større tettsteder. Partiet stiller med lister i 161 kommuner, noe færre enn for fire år siden. 

På Pollofpolls oversikt over partiets målinger i ulike deler av landet, antydes en tilbakegang for partiet totalt. Valget i 2019 var et utpreget klimavalg, da endte MDG med 6,8 prosent av stemmene. Siden har det gått tråere, flere partier er kommet på banen med konkret klimapolitikk. Spørsmålet er om MDG under Arild Hermstads ledelse har lykkes i å bli bredere og få representasjon i flere kommunestyrer. 

Ordførerkjedene blir ikke avklart natt til tirsdag

Ifølge valganalytiker Svein Tore Martinsen, som har fulgt utviklingen i de største kommunene over tid, kan 59 av de 100 mest folkerike kommunene bli borgerlig styrt etter valget. 

Det vil ta mange dager, ja, kanskje uker, før alle maktkamper er avklart. Så når valglokalene stenger kl 21, er det fintelling, personstemmer, kumuleringer og slengere som avgjør totalbildet. Deretter begynner forhandlingene.