Spaltist:  
Jette F. Christensen

Jette F. Christensen: Velkommen til valgåret 2023. Nesten halvparten skal ikke med

Målingen som bør bekymre mest er tallene for dem som ikke stemmer, skriver Altinget-spaltist Jette F. Christensen.

Jette F. Christensen skriver om demokratiutvikling som spaltist for Altinget Løvebakken. 
Jette F. Christensen skriver om demokratiutvikling som spaltist for Altinget Løvebakken. Foto: Marte Vike Arnesen
Jette F. Christensen

«Jeg har aldri stemt. Det er ingen som bryr seg om hva jeg mener uansett.»

Setningen smalt lavmælt mot meg fra en voksen dame gjennom en dørkarm i Loddefjord en valgkamp. Det sitter i fremdeles.

Ved forrige kommune og fylkestingsvalg var det 35,2 prosent som ikke brukte stemmeretten. Ingen partier når denne oppslutningen på vei ut av 2022 på Poll of polls sin gjennomsnittsmåling for kommunevalget 2023 siste halvår.  

Det er et problem for politikken, ikke for dem som ikke stemmer. Hvis politikernes løsning er å snakke til dem som en sur gammel tante 4. juledag, som gir gjestene følelsen av å være utakknemlig om de hverken vil ha cabaret eller sviskedessert, så er det ikke så rart folk kjøper seg en FNB (Folkeaksjonen Nei Til Mer Bompenger. Nå Folkets Parti) på vei hjem. Eller dropper å komme neste år.

Valgdeltagelsen i kommunevalg har ligget stabilt på 60-tallet siden valget i 1985

Hvilket parti har man lyst til å stemme på?

Det ligger mye ansvarsfraskriving i plikt-retorikken overfor dem som ikke stemmer. Frank Aarebrots velbrukte sitat om at «hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst» fungerer lite mobiliserende for andre enn politikere som vil ha noe å trøste seg med. Hva, vil du ikke gledelig forsyne deg av denne rikholdige buffet som inneholder alt fra Rødt til Frp? Vi har jo til og med KrF her! Ta en skje Venstre for mor og far. Det hjelper lite når ingenting frister. Særlig om man ikke blir sulten av å la være. 

Det er ikke fravær av borgerplikt å gi stemmen sin til noen man ikke stoler på.

Jette F. Christensen

Vi vet ikke så mye om begrunnelsen for ikke å stemme. Velgerundersøkelsen fra 2019 var det bare 17 prosent av dem som svarte på.

«Jeg hadde ikke tid og anledning» (52 prosent), «jeg kjenner så lite til hva partiene står for» (50%) og «jeg mangler tillit til lokalpolitikerne her i kommunen» (39 prosent) er blant svaralternativene som scorer høyest

Ett alternativ som ikke ble foreslått er «det var ingen av partiene jeg fikk lyst til å stemme på». Det er mulig at selv om man vet hva partiene står for og har tillit til politikere, foretrekker man rett og slett ikke noen av dem.

Å ikke ha tid til å stemme betyr at andre ting var viktigere. Som valgobservatør har jeg sett gamle og syke, gravide og langveisfarende karre seg til stemmelokaler. Folk som lett kunne oppgitt at det var vanskelig for dem å presse det inn i kalenderen. Jeg har ikke sett undersøkelser om hvorvidt mennesket har tid til det som oppleves som viktig. Men jeg har selv forlatt en full oppvaskmaskin til fordel for noe gøy mange nok ganger til å tro det kan være noe i det. Det er ikke fravær av borgerplikt å gi stemmen sin til noen man ikke stoler på. 

Rørende selvtilfredse politikere

I sin rapport om «Politisk tillit, lokaldemokrati og legitimitet. Kunnskapsstatus og utviklingstrekk» viser Institutt for Samfunnsforskning og NORCE at lokalpolitikere gjennomgående har høy tillit til det politiske systemet og sine politikerkolleger, og også til sin egen handlingskapasitet og til administrasjonen. En rørende selvtilfredshet.

En av fem lokalpolitikere sier seg ikke enig i at innbyggerne stort sett vet nok om forholdene i kommunen til å bruke stemmeseddelen sin på en fornuftig måte i kommunevalget. Unnskyld meg, hvem sitt ansvar er det i så fall å opplyse dem?

Like stor andel av velgerne er helt eller nokså uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør. Denne gjensidige mistilliten er verdt å ta på alvor.

Mistillit mot enkeltpolitikere er ikke farlig, tvert imot. Å være kritisk til dem som styrer er et sunnhetstegn. Demokratiet er også et effektivt virkemiddel for å kvitte seg med politikere man ikke har tillit til. 

Å være kritisk til de som styrer er et sunnhetstegn. Demokratiet er også et effektivt virkemiddel for å kvitte seg med politikere man ikke har tillit til.

Tillit til politikere – og politisk selvtillit

Dersom det er politiske institusjoner eller det politiske systemet man ikke har tillit til, er det mer alvorlig. Det er da folk begynner å storme kongresser etter marsjordre fra en president som nekter å godkjenne legitimiteten i valg, for eksempel.

Fremdeles og heldigvis er støtten for demokratiet som styresett fortsatt solid i de aller fleste europeiske land. Dette kan underbygges med Varieties of Democracy sin rapport fra 2020, som viser at det aldri har vært målt større andel demonstranter for demokrati som styresett. Men et land som Norge, som ligger øverst på flere demokratiske indekser, kan ikke si seg fornøyd med tallene.

Det er når politikere har for stor tro på seg selv og velgerne har for lite politisk selvtillit – og ingen av dem har tillit til hverandre – vi står over for en molotov cocktail for demokratiet. 

Å la noen sitte med en følelse av at de ikke er verdt å lytte til er ikke et land som stadig troner demokratiske indekser verdig.  

Politisk tillit er viktig, men politisk selvtillit er vel så viktig. Hun som ikke trodde noen brydde seg om hva hun mener, kan tenkes å mangle det. Denne formen for selvtillit har blitt målt ved å spørre hvor enig man er i utsagnet «kommunepolitikken her i kommunen er iblant så innviklet at folk som meg ikke forstår hva den dreier seg om». 34 prosent i lokalvalgundersøkelsen fra 2015 oppgir at de mener det er tilfellet. Det er alvorlig. Å la noen sitte med en følelse av at de ikke er verdt å lytte til, er ikke et land som stadig troner demokratiske indekser verdig. 

Tillit og deltagelse henger sammen, men det er ikke klart hva som påvirker hva. Det som derimot er sikkert, er at begge deler er nødvendig for å opprettholde demokratiet som et legitimt system. Det er en politisk oppgave å gi folk tro på at deres stemme betyr noe og at politikken er der for dem.

De som ikke stemmer kan ikke bli det største partiet i år. Om de som stiller til valg ikke bryr seg om velgernes politiske selvtillit, bør de være selvopptatte nok til å sikre det systemet de søker makt fra.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00