Venstre frykter politisk kaos: – Det ansvarlige sentrum er i ferd med å ryke

Alltid vært ansvarlige

– Jeg mener at noe av det beste med norsk politikk har vært evnen til å finne fellesskap og konsensus i viktige saker på tvers av blokkene. Venstre har alltid vært et sentrumsparti som både styrer og tar ansvar, sier Melby.

– Men nå er jeg redd det ansvarlige sentrum er i ferd med å ryke. Det vil få store konsekvenser for Norge og for de politiske dragkampene som skal kjempes på Løvebakken de neste fire årene.

Vanligvis har Høyre og Ap alene hatt flertall, men det ender ikke alltid slik. Denne perioden mangler for eksempel Høyre og Ap ett mandat for rent flertall.

Ikke flertall, ifølge målinger

– De har vært avhengige av Venstre for en del helt sentrale spørsmål som handler om ansvarlighet, sier Sveinung Rotevatn.

Han er tydelig på at det «kommer ikke til å skje» at de to styringspartiene får flertall sammen etter dette valget heller.

Som bevis trekker Rotevatn og Melby frem den siste tidens meningsmålinger, som viser nettopp en slik trend.

Skulle Venstre, Ap og Høyre ende uten flertall, vil det være noe helt nytt. Siden andre verdenskrig har dette aldri skjedd før.

Blant målingene som viser at det langt fra er noen garanti med et flertall i neste periode, er Altingets siste partibarometer. Der får de tre partiene til sammen 80 mandater, fem mandater unna flertall på Stortinget.

Heller ikke på snittmålingen til Pollofpolls får de tre partiene flertall. Der er de imidlertid nærmere med 84 mandater.

På begge målingene er Venstre knapt over sperregrensen. Hvis partiet klarer den magiske grensen på mandag, kan de ende med seks til ni mandater på Stortinget i neste periode. På andre målinger tatt opp de siste dagene, ligger Venstre under sperregrensen, og vil da kunne reduseres til to–tre mandater.

Populistisk og uansvarlig

Hvis Venstre ikke lykkes, risikererer Norge «et flertall på Stortinget med partier som stort sett er mot EØS-avtalen, ikke tar fem flate øre for å sette den i spill og stemmer mot alle mulige direktiver», ifølge Rotevatn.

– Du får et flertall med partier som rett og slett fører en populistisk og uansvarlig politikk. Det hviler et stort alvor over dette valget, hvor norsk politikk i neste periode kan resultere i en uhyre svak mindretallsregjering og et veldig ustabilt Storting.

Venstre-ledelsen har flere eksempler på saker som de mener viser hvor viktig det er at man har kunnet forhandle over streken, og at man har hatt et sentrum som har funnet et flertall:

• Regjeringens nye klimamål for 2035, som ble landet rett før sommeren etter støtte fra Høyre og Venstre.
• Innføring av EØS-direktiver, slik som de tre direktivene som i januar førte til kollaps i regjeringssamarbeidet mellom Ap og Sp. Her stemte Venstre, Høyre, KrF og MDG for direktivene.
• Omkampen i Stortinget om elektrifisering av Melkøya tidligere i vår. Også Venstre er imot tiltaket, men sørget ikke for at forslagene om å stanse elektrifiseringen fikk flertall. Partiet begrunnet det med forutsigbarhet for inngåtte kontrakter, og at man ikke skulle reise tvil om dette.
• Rusreformen, der Venstre, Høyre, Ap og SV landet flertall.

– Dette er eksempler på saker der sentrum har levert. Men hvis sentrum svekkes, risikerer vi at ansvarlige kompromisser blir erstattet med ytterliggående krav og politisk kaos, sier Guri Melby.

– Det vil jeg på det sterkeste advare mot.

Kjernen i trygg styring

I flere av sakene som trekkes frem er det likevel ikke bare Venstre som har vært utslagsgivende. For eksempel ga også KrF og MDG sine stemmer til de omstridte direktivene som i vinter førte til regjeringsbruddet, og har begge blitt definert som sentrumspartier tidligere.

– Tenker du at det kun er Ap, Høyre og Venstre som kan defineres som sentrumspartier i dagens virkelighet?

– Det vil selvfølgelig bero litt på øynene som ser, svarer Sveinung Rotevatn.

– Og jeg synes heller ikke alltid at Høyre og Arbeiderpartiet er ansvarlige partier, og det synes helt sikkert ikke de om Venstre heller. Jeg synes for eksempel at det er uansvarlig av Ap at de vil kutte disse to kablene til Danmark.

Arbeiderpartiet vedtok under sitt landsmøte i vår at partiet ikke skulle gå inn for å fornye de to eldste kablene som Norge har til Danmark. Totalt har Norge fire kabler til Danmark i dag.

Men tross denne uenigheten, og mange flere, er Rotevatn klar i sin konklusjon:

– Jeg tror at hvis du ser dette over tid, så er det stort sett disse tre som mest konsekvent har stemt ja til for eksempel EØS-direktiver. Så jeg mener det er hevet over enhver tvil at Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre har vært kjernen i trygg styring.