Vi har kysten, men mangler kontrollen

Dagens situasjon er sårbar

Kystlinjen er en del av Norges sikkerhetspolitiske forsvarslinje. Norge er plassert i et geopolitisk midtpunkt mellom stormakter. Vi grenser til Russland, og vi er medlem av Nato. Ikke minst er Norge en viktig energileverandør til Europa.

Dette betyr at Norge er strategisk viktig, men også potensielt sårbare. Sjøkabler og energiinfrastruktur er et utsatt mål for sabotasje i Europa. Derfor kan vi ikke ta Norskehavet og kystlinjen forgitt. 

Beredskapen på kystlinjen er for splittet.

Ingrid Viktoria Isnæs
2. nestleder, Akerhus Unge Høyre

Sikkerhetssituasjonen har endret seg. Det er mer overvåkning, mer etterretning og mer aktivitet i nærområdene enn tidligere. Vi trenger en større og mer omfattende bruk av droner, satellitter og sensorer for å klare å kontrollere aktiviteten når den skjer der den skjer.

Langs norskekysten ligger det kabler og rørledninger under havet som er avgjørende for energiforsyning både nasjonalt og internasjonalt. PST har i flere år advart om risikoen for spionasje fra russisk båttrafikk. De har også advart om at Kina kan bruke sivile fartøy for etterretningsmål. Tidligere har Norge også erfart hendelser med ulovlig fiske.

På grunn av slike hendelser ser vi hvordan dagens situasjon er sårbar. Norges ressurser kan, og blir, utnyttet av andre. I dag mangler vi sanntidsoppfølging om aktivitet langs kysten. Det kan få, og får, konsekvenser om vi oppdager kritiske situasjoner for sent. 

Viktig tid kan gå tapt

Beredskapen på kystlinjen er for splittet. Ansvaret for å gripe inn dersom noe skjer, sabotasje, ulovlig aktivitet, miljøulykker eller kriminalitet, er delt mellom flere sektorer. Det er viktig at responsen er rask og strategisk.

Vi bør gå inn for et styrket beredskap hvor koordineringen mellom Forsvaret, Kystvakten, Tolletaten, Politiet og sivile aktører er bedre, for eksempel ved å ha felles øvelser og etablere felles situasjonssenter. Forsvaret har ansvar for militær sikkerhet, Tolletaten for grensekontroll, Kystvakten for suverenitetshevdelse og kontroll til havs, og Politiet har ansvar for etterforskning.

Ved en situasjon der et mistenkelig skipsfartøy holder til ved kritiske områder, så må delingen av informasjonen skje raskt. Dersom dette ikke fungerer, kan mye viktig tid gå tapt. 

Vi kan ikke være en maritim stormakt med manglende innsyn.

Ingrid Viktoria Isnæs
2. nestleder, Akerhus Unge Høyre

Ikke minst må vi sikre at verdiene og ressursene ved kystlinjen i så stor grad som mulig forblir norskeid. Andre utenlandske aktører kan ta og utnytte ressurser og infrastruktur dersom vi ikke har nok kontroll. Det gjelder energi, havvind, mineraler, havbruk, fiskeri og strategisk infrastruktur.

I en tid der spenningen internasjonalt har økt, så handler ikke eierskap bare om økonomi, men om kontroll, innflytelse og sikkerhet. Hvis vi satser på mer norsk eierskap, kan dette være med på å gi oss større kontroll, men også flere arbeidsplasser og kompetanse. Dersom viktige ressurser og verdier går til andre aktører som ikke deler våre interesser, så kan det true handlingsfriheten til Norge i en krisesituasjon. 

Vi må også ha kontroll

Norge trenger en nasjonal strategi for kystlinjen. Flere viktige områder behandles hver for seg, noe som gjør at vi fort kan miste oversikten.

I tillegg må overvåkningen og beskyttelsen av Norskehavet og kystlinjen styrkes. Vi må investere i mer teknologi, blant annet skipsteknologi og prioritere kysten. Samtidig må vi sikre mer norsk eierskap i strategiske sektorer.

Norge liker å kalle seg en maritim stormakt. Men vi kan ikke være en maritim stormakt med manglende innsyn. Kystlinjen vår kommer til å få mer betydning de kommende årene. Vi har kysten, men vi må sørge for at vi også har kontrollen.