Vi må spare for å unngå kraftunderskudd

Ofte er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme å la markedet fikse ting selv. Slik er det også med energieffektivisering. Men i det korte løp har Norge som nasjon noen utfordringer med kraftsystemet og mulig kraftunderskudd som markedet alene ikke kommer til å håndtere raskt nok.

Skal vi klare å opprettholde kraftbalansen, trengs det mye mer kraft allerede frem til 2030. NVE sier det er urealistisk at dette vil løses med ny fornybar kraftproduksjon, slik status er i dag. Det eneste de vurderer som realistisk at kan gi et betydelig bidrag, inntil 20 TWh, er energieffektivisering.

Leilighetskompleks er energipolitiske kinderegg

Den kraften vi har må brukes mer effektivt og smartere. Da må også den jevne husholdning bidra. Boligbyggelagene i Norge har 1,23 millioner medlemmer, og forvalter over 600.000 boliger i 15.800 borettslag og sameier. Dette er folk flest som bor i leilighet. De fleste leilighetskomplekser deler noen fellestrekk: De bruker ofte vannbåren varme og har store takarealer. Derfor er de energipolitiske kinderegg: Man kan enkelt redusere energiforbruket, produsere energi og bidra til mer fleksibelt strømforbruk.

Energisparing virker best når kraftsystemet trenger det mest, og når strømprisene for husholdningene er høyest

Musæus og Folke Fredriksen
GTML og NBBL

Bergvarme er den mest energieffektive kilden til vannbåren varme, og det er en enkel jobb å erstatte eksisterende oppvarming fra mindre effektive kilder til bergvarme. Solceller på tak og fasader vil bidra med strøm – og dermed reduseres behovet for å trekke strøm fra nettet. Bergvarme og solceller kan utgjøre et nær optimalt energisamspill. Bergvarmen leverer stabil varme til enhver tid, og solcellepanelene leverer strøm så godt som hele året, men mest om sommeren. Om sommeren er varmebehovet i boligene lavere enn om vinteren. Overskuddsproduksjon av strøm fra solcellene brukes til å produsere varme fra bergvarme  og varmen føres tilbake til grunnen slik at brønnene lades. Effektiviteten ved bergvarmen om vinteren blir dermed enda høyere.

Kombinert med systemer for smart strømstyring bidrar det til økt fleksiblitet både for kraftsystemet og for forbrukeren, fordi det blir enkelt å regulere når strøm brukes – slik at strømforbruket blir lavere når prisene er høye, typisk under effekttoppene. Dermed får man også et mer fleksibelt strømsystem og redusert behov for å dimensjonere hele kraftsystemet for de aller høyeste effekttoppene (som krever vesentlig mer utbygging av kraftnett). Energisparing virker best når kraftsystemet trenger det mest, og når strømprisene for husholdningene er høyest.

Skjer ikke i det nødvendige tempoet

Bergvarme og mindre solcelleanlegg er enkle installasjoner, og de skaper ikke konflikter med omgivelsene på grunn av store naturinngrep, slik vind- og vannkraft gjør. Når det i tillegg er lønnsomt, så burde dette gå av seg selv. Men det gjør det ikke i det nødvendige tempoet. En eneboligeier kan få nær 70.000 kroner hvis hun installerer bergvarme, solceller og et system for smart strømstyring. Beboerne i borettslag får ikke noe i nærheten per enhet. For borettslag og sameier har Enova til nå kun tilbud om kartleggingsstøtte, og mulighet for støtte til en varmesentral.

Hvis vi gjør boligblokkene til energiprodusenter og strømsparere betyr det mye for vår felles kraftbalanse

Musæus og Folke Fredriksen
GTML og NBBL

Over én million nordmenn bor i boligblokk. Hvis vi gjør boligblokkene til energiprodusenter og strømsparere betyr det mye for vår felles kraftbalanse. Og fordi det er langt færre boligblokker enn andre boligtyper, kan man få stor effekt på kort tid ved å fokusere på disse. I det lange løp vil det gå av seg selv, men i det korte løp må vi energieffektivisere for rundt 2 TWh, tilsvarende et helt Fosen-kraftverk, hvert eneste år fremover hvis vi skal opprettholde den norske kraftbalansen. Med dagens tempo vil det aldri la seg gjøre.

Om politikerne mener alvor med å opprettholde kraftbalansen og hvis de vil ha ned strømprisene, så kommer de ikke utenom at det må gis langt sterkere insentiver. For borettslag og sameier vil tempoet skrus alvorlig opp hvis dersom gis mer støtte og at flere tiltak kan støttes, slik at investeringene kan regnes hjem raskere enn i dag. Alternativt kan vi fortsette å styre mot et dundrende kraftunderskudd mens det fortsatt er et politisk mål å ha et kraftoverskudd. Noen ganger må rett og slett samfunnsinteressene vinne over den mest rendyrkete formen for samfunnsøkonomi.