Spaltist:  
Hans Christian Holte

Vi trenger et rausere arbeidsliv

Hvis flere av de som står utenfor arbeidslivet i dag skal komme seg innafor, så trenger vi et rausere arbeidsliv enn det vi har i dag, skriver Altingets faste spaltist Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør i NAV.

Et rausere og mer inkluderende arbeidsliv handler både om holdninger og fleksibilitet. I tillegg hviler det er særlig ansvar på NAV når det gjelder å støtte bedrifter med å ta imot jobbsøkere som i utgangspunktet ikke matcher deres behov hundre prosent, skriver Hans Christian Holte, NAV-direktør og spaltist i Altinget.<br>
Et rausere og mer inkluderende arbeidsliv handler både om holdninger og fleksibilitet. I tillegg hviler det er særlig ansvar på NAV når det gjelder å støtte bedrifter med å ta imot jobbsøkere som i utgangspunktet ikke matcher deres behov hundre prosent, skriver Hans Christian Holte, NAV-direktør og spaltist i Altinget.
Foto: Montasje: Berit Keilen/NTB/NAV
Hans Christian Holte

Arbeidslinja er blant de temaene som virkelig har preget samfunnsdebatten det siste året. Temperaturen har til dels vært høy, men årsaken til at temaet har fått ny aktualitet handler grunnleggende sett om at vi som nasjon nå står i en situasjon vi ikke har opplevd tidligere: Vi har snart flere pensjonister enn folk som er i jobb. Vi har lav ledighet, men mangler fortsatt arbeidskraft og kompetanse i mange bransjer. 

Mer kunnskap og erfaringsdeling er viktig for å motvirke diskriminering i ulike former.

Hans Christian Holte
Spaltist

På samme tid er det 659.000 i arbeidsfør alder som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Oftest på grunn av helse eller fordi de ikke møter arbeidslivets kvalifikasjonskrav. En del av disse både kan og vil jobbe, ut fra sine forutsetninger.

Det store spørsmålet er hvordan får vi det til? For mer enn noen gang, så trenger vi alle hender og hoder i sving. 

Det starter med holdninger

En mandag morgen for ikke lenge siden hadde jeg besøk av Petter Stordalen i podkasten min Holtes halve. Stordalen var invitert nettopp for å snakke om hvordan vi sammen kan få flere av de som står utenfor inn i jobb. Temaet har engasjert ham i mange år, og en rekke av Strawberrys hoteller samarbeider med NAV om inkluderende rekruttering. Jeg var derfor nysgjerrig på hva han som arbeidsgiver mener er viktig for å lykkes bedre.

Stordalen vektla særlig betydningen av å bygge en inkluderende kultur, og som næringslivsleder var han naturlig nok også opptatt av verktøykassa til NAV og at politikken legger til rette for bedriftene. Men det han også var helt tydelig på, er at det starter med holdninger. Om du heter Ola eller Ali, har en funksjonshemming eller hull i CV-en, spiller ingen rolle. Det er det du har å bidra med som betyr noe, og innsikt og kunnskap fra ulike ståsteder er en del av dette bidraget. 

Petter Stordalen har i mange år jobbet for et inkluderende arbeidsliv, og en rekke av Strawberrys hoteller samarbeider med NAV om inkluderende rekruttering. 
Petter Stordalen har i mange år jobbet for et inkluderende arbeidsliv, og en rekke av Strawberrys hoteller samarbeider med NAV om inkluderende rekruttering.  Foto: Terje Pedersen/NTB

Stordalen er langt fra alene om å ha mangfold som en kjerneverdi i virksomheten sin. Tvert om har Norge et av verdens mest inkluderende og likestilte arbeidsliv. Det er den høye sysselsettingsandelen et bevis på. Men selv verdens beste arbeidsliv kan bli bedre. Forskning viser at dersom du som arbeidssøker er åpen om dine psykiske plager, så havner du lengre bak i køen. Bruker du rullestol må du søke nesten dobbelt så mange jobber som en kandidat uten rullestol, men med like kvalifikasjoner. Og når Ola og Ali søker på samme jobb, så er det som oftest Ola som får den.

Slik går arbeidslivet glipp av god kompetanse og nye perspektiver. Selv om årsakene til at det er slik er sammensatte, så handler en del av bildet om holdninger. En skepsis mot det vi ikke kjenner, eller mangel på kunnskap om for eksempel tilretteleggingsmuligheter. Mer kunnskap og erfaringsdeling er derfor viktig for å motvirke diskriminering i ulike former. 

Et mer fleksibelt arbeidsliv

Et rausere arbeidsliv handler også om fleksibilitet. Vi trenger i økende grad et arbeidsliv som tillater og aksepterer at ikke alle kan jobbe like fort, like hyppig eller like stabilt som andre. Tidligere i høst fortalte Caroline Thahn Tran til Frifagbevegelse.no om hvordan veien hennes til jobb har blitt lang og kronglete etter tøffe runder med kreftsykdom. Selv om hun nå både er friskmeldt og har en etterspurt kompetanse i bagasjen, har 28-åringen slitt med å få seg en jobb tilpasset sin situasjon. 

Vi trenger i økende grad et arbeidsliv som tillater og aksepterer at ikke alle kan jobbe like fort, like hyppig eller like stabilt som andre.

Hans Christian Holte
Spaltist

Et annet eksempel Anders Andersson. Da han mistet jobben som billakkerer i fjor, var han på god vei ut av arbeidslivet. Helsa talte for at han både måtte redusere arbeidsmengde og skifte yrke. Heldigvis var NAV raskt på ballen, og Andersson deltar nå i prosjektet Ikomm Academy der han omskoleres til jobb innen IT.

Målet videre må være at unge mennesker som Andersson og Thanh Tran møter et arbeidsliv som både evner å ta dem godt imot og lar ressursene deres komme til nytte ikke bare for virksomhetene, men også for dem det gjelder og for hele samfunnet.

NAV har et særlig ansvar

Holdninger og fleksibilitet er imidlertid ikke alt, og jobben med å skape et rausere arbeidsliv er naturligvis ikke noe arbeidsgiverne skal fikse alene. Her hviler det et ansvar på mange aktører, og særlig på oss i NAV. Og da vi tidligere i år spurte arbeidsgiverne om hvordan NAV kan gjøre det mer attraktivt å inkludere, svarte de fleste «økonomisk kompensasjon», «forståelse for våre behov», «fast kontaktperson» og at NAV «finner personer som passer hos oss». 

Det formidler en klar forventning om at NAV må være enda tettere på. Det jobber vi også for å være.

Hans Christian Holte
Spaltist

Det forteller oss at det krever noe mer av bedriften å ta imot jobbsøkere som i utgangspunktet ikke matcher bedriftens behov hundre prosent, og det formidler en klar forventning om at NAV må være enda tettere på. Det jobber vi også for å være.

Tilbake til de 659.000 som står utenfor arbeidslivet. Dette er faktisk rundt 40.000 færre enn det var for noen få år siden. I takt med at arbeidsmarkedet har strammet seg til, har døra inn åpnet seg litt og litt. I noen tilfeller kan NAV ha vært med som støttespiller, men i det store og hele har etterspørselen etter arbeidskraft vært driveren.

Dette gir meg håp om at vi er på vei i riktig retning. 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00