Spaltist:  
Nils-Ola Widme

Widme: Strategi for norsk teknologilederskap?

Abelia jubler for regjeringens seneste grep på digitaliseringsfronten. Men hva skal regjeringens kommende digitaliseringsstrategi gå ut på? Løsningen for å oppnå teknologilederskap er å lage en strategi med de samme målene som EU jobber mot, og med minst like høye måltall for Norge, mener Altingets spaltist, Nils-Ola Widme i Abelia. 

Statsminster Jonas Gahr Støre (Ap) og Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) inviterte til kick-off for arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi i mai i år. Abelia har klare forventninger til hva den nye strategien bør inneholde.
Statsminster Jonas Gahr Støre (Ap) og Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) inviterte til kick-off for arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi i mai i år. Abelia har klare forventninger til hva den nye strategien bør inneholde.Foto: Foto: Lise Åserud / NTB
Nils-Ola Widme

Statsministeren har annonsert at regjeringen skal lage en digitaliseringsstrategi i 2024. Næringsministeren har annonsert en strategi for teknologinæringslivet i høst og satser på helseteknologi som en av sine eksportsatsninger. Forskningsministeren skal forske på kunstig intelligens for en milliard over fem år.

Dette er Altingets spaltist

Nils-Ola Widme er næringspolitisk direktør i Abelia, og jobber med politikk for innovasjon, digitalisering og grønn omstilling i Norge og Europa.

Han har mange års erfaring som advokat og byråkrat, med europarett og konkurranserett som arbeidsfelt.

 

Norge henger etter nabolandene

Alt dette er ting vi i Abelia har bedt om, så jubelen runger enn så lenge fra toppetasjen i Næringslivets hus. Men hva blir grepene?

Enhver strategi må starte med en skikkelig analyse av hvor vi står, og en klar tanke om hvor vi skal. Begge deler pleier å mangle når norske regjeringer av ulike farger formulerer sine mange 'aktivt arbeide for…'-strategier.

Det første vi må gjøre er å slutte å snakke om oss selv som om vi er en spesielt avansert teknologinasjon, slik statsministeren gjorde ved lanseringen av AI-milliarden.

Det første vi må gjøre er å slutte å snakke om oss selv som om vi er en spesielt avansert teknologinasjon, slik statsministeren gjorde ved lanseringen av AI-milliarden.

Norge har en digital befolkning, men våre naboland er lang mer ambisiøse. Til tross for det mange synes å tro er Norge er verken ledende på teknologi, kompetanse eller det grønne skiftet. Internetthastigheten i Norge har økt siden 2019, men våre naboland har tatt oss igjen og gått forbi oss her. Det viser omstillingsbarometeret fra Abelia.

Våre naboer har hånden på rattet 

Det andre vi må gjøre er å anerkjenne at vi trenger en strategi mer enn naboene våre. Vi skal nemlig bli fattigere, når de blir grønnere. Så lenge naboene våre jobber hver dag for å bli mindre avhengige av vår olje og gass, har de hånden på vårt økonomiske ratt. Strategiens hovedmål må derfor bli å skape veldig mange nye og langt mer lønnsomme jobber. Langt flere jobber enn de som skapes gjennom ulike former for statlige 'grønne industriløft'.

Det neste vi må gjøre er å lære så mye vi kan, og så fort vi kan, fra våre langt mer ambisiøse naboer. EUs ulike digitale strategier gjør dette enkelt. Vi kan ikke ha en regjering fra Senterpartiet, som er dårligere enn EU på noe som helst, og i hvert fall ikke på digitalisering. Løsningen er å lage en strategi med de samme målene som EU jobber mot, og med minst like høye måltall for Norge.  

Vi skal nemlig bli fattigere, når de blir grønnere.

Abelias forslag

Abelias forslag er krevende å gjennomføre, men vi gjør selve strategiarbeidet enkelt for regjeringen:

  • Vi må slutte å se på forsknings- og innovasjonsvirkemidlene som en utgift. Disse virkemidlene må være kjernen i den politiske strategien for digitalisering. For det er ikke rent lite vi skal oppnå fremover. Vi skal nå svært ambisiøse mål om at næringslivets FoU-investeringer skal utgjøre to prosent av BNP før 2030. Norske miljøer skal ligge i forskningsfronten i Europa. Vi må prioritere næringsrettet og løsningsorientert anvendt forskning. Og vi må sørge for at forskningsresultater og innovasjonsprosesser tas i bruk i Norge.
  • Vi må investere i teknologikunnskap. Dobling av antall IKT-studieplasser og integrering av digitalisering og teknologiforståelse i alle studier. Men aller viktigst må regjeringen både stimulere og forvente at næringslivet og offentlig sektor driver kunnskap- og kompetanseutvikling i egen organisasjon og i egne verdikjeder.
  • En digitaliseringsstrategi som ikke endrer helsepolitikken, utdanningspolitikken, forsvars- og beredskapspolitikken, må rett tilbake til skrivebordet. Vi må bruke kunstig intelligens til å tette kompetansegapet i privat sektor, løse personellutfordringene i helse og utdanning. Og samtidig bygge hjemmemarkeder for norsk helse- og utdanningsteknologi, slik at eksportsatsingene også får et skikkelig innhold.

    Vi må slutte å se på forsknings- og innovasjonsvirkemidlene som en utgift. Disse virkemidlene må være kjernen i den politiske strategien for digitalisering.

  • Vi må erkjenne at Norge ikke er et attraktivt sted å bo for de utenlandske spesialistene vi virkelig trenger; de som holdes borte av lave lønninger og tungrodd byråkrati. Vi må ha tech-visum og skatteincentiver for tung teknologikompetanse og tiltrekke oss internasjonale studenter i tech-fag. Vi må gjøre Norge attraktivt som vertsland og hjemland for techbedrifter og deres ansatte.
  • Akkurat som vi må erkjenne at Norge ikke har et veldig avansert næringsliv, må vi erkjenne at veien til fortsatt velstand etter alle andres grønne skifte, ligger i å både skape nye bedrifter og i å videreutvikle etablert næringsliv. Regjeringen må sette helt konkrete måltall for omstillingen, gjennom forventninger til bedriftenes investeringer i ansattes kompetanse, strukturering og deling av data, og bruk av muliggjørende teknologi. Store bedrifter må forventes å hjelpe frem og bidra til internasjonalisering av vekstselskaper i sine bransjer.
  • Vi trenger selvsagt også en digital infrastruktur – fiber, 5G-nett og datasentre. Robust tilgang til datakraft og dataprosessering på norsk jord er helt avgjørende for både sikkerhet og verdiskaping. Det må investeres i kompetanse og infrastruktur for tungregning og kvantedatamaskiner.

På alle disse tiltakene må det settes måltall. Vi kan ikke få en strategi med uforpliktende språk og mål som ikke kan måles og telles og følges. Staten må også investere penger.

Må overgå EU

De digitale strategiene blir likevel ikke rare greiene, om ikke regjeringen anerkjenner at vi i tillegg til å ha ambisjoner som overgår EU, også må sikre at vi har et lovverk som henger med i tiden. Dette krever to ting, som ingen minister har snakket om siden Vidar Helgesen: Vi må kopiere EUs lover så fort vi kan, og vi må diskutere politikken i EU, der den utformes.

Vi kan ikke ha en regjering fra Senterpartiet, som er dårligere enn EU på noe som helst, og i hvert fall ikke på digitalisering.

Les også
Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00