Zelenskyj: – Ingen er villig til å kaste seg ut i en verdenskrig. Det er logisk

VILNIUS: Den ukrainske lederen forstår godt frykten for atomkrig med Russland, som akkurat nå hindrer Vesten i åpne Nato for Ukraina. Men da må det også skje umiddelbart etter krigen, sier Volodymyr Zelenskyj.

– Vi forstår at noen er redde for å snakke om medlemskap nå. Fordi ingen er villig til å kaste seg ut i en verdenskrig. Det er logisk og forståelig, sier presidenten i forbindelse med det første møtet i et nyopprettet Nato-Ukraina-råd under alliansens toppmøte i Litauen. 

– Vi forstår godt at Ukraina ikke kan bli medlem av Nato så lenge krigen fortsetter på vårt territorium, sier Zelenskyj, som før ankomsten til toppmøtet tirsdag ellers hadde beskrevet Natos nølende innstilling som «absurd». 

Nå som de 41 allierte landenes ledere har vedtatt en pakke med langsiktig støtte til Ukraina – og de store industrilandene i G7 er på vei med enda mer – er den ukrainske presidenten mer forsonende i sin retorikk.

– Vi hadde ønsket oss en tydelig invitasjon. Men det viktigste er at vi gjør fremskritt. Dere må huske at vi lever under andre forhold enn dere. For oss handler det om overlevelse. Vi betaler dyrt for at verdens sikkerhetsorden er truet, sier Volodymyr Zelenskyj.

– Nato trenger oss, akkurat som vi trenger Nato. Jeg føler meg overbevist om at Ukraina vil komme inn i Nato etter krigen. Nå hører vi at Ukraina kan bli medlem når betingelsene er oppfylt. Min oppfatning av det er at det blir på det tidspunkt det igjen er trygt på vårt territorium, sier han. 

Vi hadde ønsket oss en tydelig invitasjon. Men det viktigste er at vi gjør fremskritt.

Volodymyr Zelenskyj
Ukrainas president

Ulike tolkninger

Dermed avslører Ukrainas leder sin egen tolkning av hva det innebærer at landet kan bli medlem «når de allierte er enige om det og betingelsene er oppfylt,» som det står i Natos kommuniké. 

Dere må huske at vi lever under andre forhold enn dere. For oss handler det om overlevelse.

Volodymyr Zelenskyj
Ukrainas president

Allerede tirsdag gjorde generalsekretær Jens Stoltenberg det ellers klart at de omtalte «betingelsene» ville omfatte mye annet: Både militær kapasitet, institusjonell stabilitet og rettssikkerhet – inkludert kampen mot korrupsjon i Ukraina.

Inntil krigen er over, og inntil det på et tidspunkt deretter blir mulig å slippe inn landet i Nato, vil Ukraina kunne dra nytte av en rekke nye løfter om langsiktig støtte fra USA, Canada, Japan og de største europeiske landene.

Støttepakker på vei

Både Tyskland, Frankrike og USA har dessuten annonsert store, nye bilaterale støttepakker under toppmøtet.

– Vi må sørge for at det er tilstrekkelige sikkerhetsgarantier etter krigen, slik at historien ikke gjentar seg. Vedtakene her i Vilnius markerer et nytt kapittel i Natos forhold til Ukraina, sier generalsekretær Jens Stoltenberg. 

Vedtakene her i Vilnius markerer et nytt kapittel i Natos forhold til Ukraina,

Jens Stoltenberg
Natos generalsekretær

Den utviklingen skriver også Zelenskyj under på:

– Den beste sikkerhetsgarantien for Ukraina er å bli medlem av Nato. Men på veien mot Nato-medlemskap vil disse forskjellige sikkerhetsgarantiene være svært viktige, sier han i Vilnius.

Flere av de vesteuropeiske landene har, i likhet med Danmark og Tyskland, i løpet av toppmøtet understreket at den sterke støtten til Ukraina ikke må føre til at Nato kommer i krig med Russland.

– Vi selv er ikke i krig med Russland. Vi støtter Ukraina fullt ut i denne krigen mot Russland, men vi kan ikke selv bli part i den. Dersom vi gikk til krig med Russland, ville det ikke vært bra for vår sikkerhet, og det ville heller ikke vært bra for Ukraina, sier for eksempel den belgiske statsministeren Alexander De Croo.