Zero-lederen: Enova må kutte utslipp

Støtteordninger må ikke avsluttes for tidlig

Hvordan er det mulig at klimakutt er så lite viktig i Enovas mål?

Det enkle svaret er at mandatet er utdatert. Enovas oppgaver er å støtte utvikling av ny teknologi og å introdusere den til markedet. Ny klimateknologi er viktig, men etter hvert som årene går uten at utslippene går betydelig ned, blir det stadig viktigere å rulle ut teknologi som kutter utslipp nå. 

Det er et hovedproblem i klimapolitikken at kortsiktige klimamål ikke innfris, samtidig som ambisjonsnivået for mål lengre fram i tid blir stadig høyere.

Sigrun Gjerløw Aasland
Daglig leder, Miljøstiftelsen Zero

I dag avsluttes for mange av Enovas støtteordninger for tidlig, med det resultat at utrulling av grønne løsninger som el-varebiler og ny havneinfrastruktur stopper opp. Uten støtte blir det for dyrt for aktørene. Da lar utslippskuttene også vente på seg. 

Tidlige utslippsreduksjoner er bedre enn de som kommer senere, fordi den totale mengden CO2 som samles opp i atmosfæren blir mindre. For å innfri målene i Parisavtalen, er det  derfor avgjørende at utslipp kuttes raskt. Det skjer ikke nå.

Det er et hovedproblem i klimapolitikken at kortsiktige klimamål ikke innfris, samtidig som ambisjonsnivået for mål lengre fram i tid blir stadig høyere. Mens vi venter på de store klimakuttene, fylles atmosfæren opp med CO2. Det bidrar til å svekke klimapolitikkens troverdighet.

Enova må derfor bidra til utrulling av teknologi som kutter utslipp i mye større grad enn de gjør i dag, så utslippskuttene endelig begynner å monne.

Det er også viktig at ulike klimavirkemidler henger sammen. Før Enova avslutter sine støtteordninger, må andre virkemidler være på plass slik at utrullingen av nullutslippsløsninger ikke stopper opp.

Regjeringens mål bør være førende

Enovas mandat må videre være i tråd med regjeringens omstillingsmål, der alle tonn klimakutt teller. Det er ikke lenger relevant å skille mellom utslipp som inngår i EUs kvotesystem og utslipp som ikke gjør det, slik også Klimautvalget 2050 påpeker. Det er fordi vår fremtidige konkurranseevne avhenger av omstillingen vi gjør nå. Når Norge kutter utslipp som også er omfattet av kvotesystemet, sikrer vi vår konkurransekraft i det grønne skiftet.

Den konkurransekraften er også avhengig av energi, i likhet med de fleste klimatiltak. I dag styrer vi mot et mulig kraftunderskudd i 2027, ifølge Statnett. Derfor haster det med å få på plass mer energi. 

Det er ikke lenger relevant å skille mellom utslipp som inngår i EUs kvotesystem og utslipp som ikke gjør det.

Sigrun Gjerløw Aasland
Daglig leder, Miljøstiftelsen Zero

Regjeringen har varslet at de vil redusere strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh i 2030, sammenlignet med 2015. Det er et ambisiøst mål, som krever virkemidler og tiltak.

I dag er mulighetene for støtte til energieffektivisering, varmegjenvinning og lokal energiproduksjon mangelfulle, lite tilgjengelige, og de når ikke bredt nok ut. Enova er godt rigget for å endre på dette. Regjeringens ambisjoner bør derfor reflekteres i Enovas mandat, som kan få konkrete mål om å bidra til energieffektivisering i bygningsmassen.

Med de endringene vi foreslår, kan fremtidens Enova både frigjøre kraft som trengs til det grønne skiftet og kutte utslipp raskere enn noen gang før. Hvert tonn teller.