Europas fremtid må ikke gå tapt på grunn av papirflytting og regelrytteri

Mindre papir – mer fremtid

Nylig foreslo EU-kommisjonen to omnibuspakker som blant annet forenkler klima- og bærekraftsrapportering for bedrifter. Dette er en viktig og riktig prioritering.

Men venstresiden gjør motstand, som om det å fjerne regler er skadelig i seg selv.

Da Polens statsminister Donald Tusk nylig sa «deregulering», vakte det stor oppsikt i Europaparlamentet.

Det minner om debatten om innvandringspolitikk på 1990- og 2000-tallet. På den tiden ble enhver kritikk av uregulert innvandring møtt med skam. I dag vet vi at problemet var reelt.

Nå ser vi det samme forsøket på å stenge debatten om problemer, byråkrati og byrder for europeisk næringsliv.

Vi må tørre å snakke om deregulering – og handle på det nå.

Marie Bjerre
Europaminister (V), Danmark

Noen mener at en grønnere fremtid krever flere regler. Men hvorfor har det blitt en sannhet at mer byråkrati fører til mer bærekraft?

Jeg har nettopp besøkt et stort byggefirma på Vestjylland, som har brukt nesten en halv million kroner og 400 arbeidstimer på å forberede den kommende bærekraftsreguleringen. Det er sløsing med penger og arbeidstimer.

Ett lovverk om gangen

Selvfølgelig er ikke all lovgivning dårlig. Felles standarder som fjerner barrierer mellom land er en god ting. Regler for å beskytte forbrukere mot svindel eller sikre helse og sikkerhet er nødvendige.

Vi må imidlertid vite forskjellen mellom nødvendig regulering og skadelig overregulering.

Det danske handelskammeret har beregnet at dansk næringsliv bruker 90.000 årsverk – tilsvarende 49 milliarder danske kroner – på å overholde lovgivningen.

Mange av disse byrdene har blitt lagt til de siste årene.

Vi kan ikke regulere oss ut av alt. Men politikere reagerer ofte på ethvert problem med flere regler og mer papirarbeid.

Denne trenden må stoppes, og noen av reglene som er innført må rulles tilbake.

Ellers vil våre virksomheter og velstand kveles. Europa står i fare for å bli en tapende region. Det må ikke skje.

For å sikre Europas fremtidige konkurranseevne og velstand, må vi kunne kalle en spade for en spade. Vi må tørre å snakke om deregulering – og handle på det nå.