Europas fremtid må ikke gå tapt på grunn av papirflytting og regelrytteri

Vi må kunne snakke om de virkelige problemene. Ellers kan vi ikke løse dem. Dette gjelder også Europas konkurranseevne og den økende regulatoriske byrden for bedrifter.
Dessverre ser jeg en økende trend i Europa der folk ikke tør snakke om behovet for færre regler og mindre byråkrati. «Deregulering» har tilsynelatende blitt politisk ukorrekt.
Venstresiden vil gjerne presentere det som om færre regler betyr at vi vil rulle tilbake det grønne skiftet og forbrukervernet.
Marie Bjerre
Europaminister (V), Danmark
Venstresiden vil gjerne presentere det som om færre regler betyr at vi vil rulle tilbake det grønne skiftet og forbrukervernet.
I stedet insisterer de på det mer spiselige ordet «forenkling». Men vi må ikke la språklige krumspring tilsløre virkeligheten.
Vi må rydde opp i EUs jungel av regler.
Byråkrati kveler konkurranse
Europa er under press fra konkurrenter i USA og Kina, blant annet på grunn av vår egen regulatoriske byrde.
Europeiske selskaper konkurrerer på ulike vilkår når de er bundet av et mye større byråkrati enn sine globale konkurrenter.
I høst advarte tidligere statsminister Mario Draghi i en rapport om EUs synkende konkurranseevne:
- EUs produktivitet er 80 prosent av USAs produktivitet. I 1995 var vi på samme nivå.
- Siden 2000 har disponibel inntekt i USA vokst dobbelt så raskt som i EU.
- Fra 2019 til 2024 vedtok EU over 13.000 nye lover, mens USA bare vedtok 3500. Denne regulatoriske byrden holder europeisk industri tilbake.
Heldigvis har kommisjonen satt seg som mål å redusere de administrative byrdene for selskapene med 25 prosent – tilsvarende 280 milliarder danske kroner. Det er et godt skritt, men det er en lang vei å gå.
Mindre papir – mer fremtid
Nylig foreslo EU-kommisjonen to omnibuspakker som blant annet forenkler klima- og bærekraftsrapportering for bedrifter. Dette er en viktig og riktig prioritering.
Men venstresiden gjør motstand, som om det å fjerne regler er skadelig i seg selv.
Da Polens statsminister Donald Tusk nylig sa «deregulering», vakte det stor oppsikt i Europaparlamentet.
Det minner om debatten om innvandringspolitikk på 1990- og 2000-tallet. På den tiden ble enhver kritikk av uregulert innvandring møtt med skam. I dag vet vi at problemet var reelt.
Nå ser vi det samme forsøket på å stenge debatten om problemer, byråkrati og byrder for europeisk næringsliv.
Vi må tørre å snakke om deregulering – og handle på det nå.
Marie Bjerre
Europaminister (V), Danmark
Noen mener at en grønnere fremtid krever flere regler. Men hvorfor har det blitt en sannhet at mer byråkrati fører til mer bærekraft?
Jeg har nettopp besøkt et stort byggefirma på Vestjylland, som har brukt nesten en halv million kroner og 400 arbeidstimer på å forberede den kommende bærekraftsreguleringen. Det er sløsing med penger og arbeidstimer.
Ett lovverk om gangen
Selvfølgelig er ikke all lovgivning dårlig. Felles standarder som fjerner barrierer mellom land er en god ting. Regler for å beskytte forbrukere mot svindel eller sikre helse og sikkerhet er nødvendige.
Vi må imidlertid vite forskjellen mellom nødvendig regulering og skadelig overregulering.
Det danske handelskammeret har beregnet at dansk næringsliv bruker 90.000 årsverk – tilsvarende 49 milliarder danske kroner – på å overholde lovgivningen.
Mange av disse byrdene har blitt lagt til de siste årene.
Vi kan ikke regulere oss ut av alt. Men politikere reagerer ofte på ethvert problem med flere regler og mer papirarbeid.
Denne trenden må stoppes, og noen av reglene som er innført må rulles tilbake.
Ellers vil våre virksomheter og velstand kveles. Europa står i fare for å bli en tapende region. Det må ikke skje.
For å sikre Europas fremtidige konkurranseevne og velstand, må vi kunne kalle en spade for en spade. Vi må tørre å snakke om deregulering – og handle på det nå.
Artikkelen er skrevet av
Omtalte personer
Innsikt

Tom Staahle spør Karianne Oldernes TungHva er resultatet for målet om at 80 prosent av statlige virksomheter skal bruke KI i løpet av 2025?Besvart
Tage Pettersen spør Karianne Oldernes TungHvordan vil statsråden sikre at det digitale Norge ikke kastes ut i en svært uoversiktlig situasjon nærmest over natten?Besvart
Mirell Høyer-Berntsen spør Karianne Oldernes TungHvordan vil statsråden sikre ansvarliggjøring av teknologiselskaper ved barns eksponering for skadelig innhold?Besvart
- Steinar Suvatne overtar som programleder for Debatten
- Vil bygge nasjonal sky med det vi allerede har: – Teknikerne klør i fingrene etter å starte
- Vi er for avhengige av amerikanske tek-giganter
- – Det minner om et korthus, sier forsker som har studert to av Danmarks mest digitaliserte offentlige virksomheter
- Åpenhetens dilemma – vil idealene våre overleve KI-gigantenes tidsalder?

















