Kontrollkomiteen stiller spørsmål om regjeringens rolle i Telenor-skandalen i Myanmar

Hvilke krav stilte næringsministeren? 

– Beskyldningene som kommer frem er av en så omfattende og alvorlig karakter at dersom det er riktig, kan Telenors operasjon ha vært instrumentell for pågripelse og fengsling av opposisjonelle, og i ytterste konsekvens tortur og henrettelse. Det kan ikke vi overse, sier Amundsen.

Han sier en samlet komité stilte seg bak spørsmålene. Til sammen har de stilt 33 spørsmål til SMK, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Det var Jan Christian Vestre som var næringsminister da kuppet i Myanmar skjedde. Komiteen vil vite hvilke krav han stilte Telenor etter at kuppet var skjedd, og hva de visste om hvilke vurderinger Telenor gjorde i perioden. 

Blant annet vil de vite om regjeringen kjente til Telenors vurdering om at risikoen var stor for at personer kunne bli arrestert hvis selskapet delte informasjon om dem. 

Stilltiende aksept

– Vi har mange spørsmål. Blant annet hvorfor man valgte å gå inn i Myanmar når man visste det var en skjør demokratiprosess. Det fremstår som at Telenor ikke hadde en plan for hvordan de skulle håndtere et demokratisk tilbakeslag, sier Amundsen.

Alle ser at det ikke er akseptabelt at en regjering står og stilltiende ser på at et norsk selskap bidrar til pågripelser, fengsling og tortur uten å foreta seg noe.

Per-Willy Amundsen
Leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen (Frp)

– Telenor har vedgått at de har delt data, og det er varslet rettslige skritt på grunn av det. Men vårt anliggende er regjeringens styring av Telenor, og om det har vært en ansvarlig styring. Det er derfor vi i første omgang stiller spørsmål om hvilken informasjon de har fått gjennom eierskapsdialog og hvordan de har håndtert det. 

Foreløpig har komiteen bare stilt spørsmål til statsministeren og statsrådene. Amundsen er tydelig på at de ikke vil forhåndskonkludere på om de kommer til å opprette kontrollsak.

– Men alle ser at det ikke er akseptabelt at en regjering står og stilltiende ser på at et norsk selskap bidrar til pågripelser, fengsling og tortur uten å foreta seg noe. 

Lederen i kontrollkomiteen mener saken er så alvorlig at den kan komme til å få politiske konsekvenser: 

– Jeg utelukker ingenting, men først må vi se svarene fra dem og se om man har opptrådt på en måte som er i strid med menneskerettighetene, internasjonale konvensjoner og Stortingets vilje.

Regjeringen skal svare på spørsmålene innen 6. november.