Bli abonnent
Annonse
Debatt

Kuttifrutti i forskning kan bli dyrt for Norge

På sene forhandlingskvelder med SV, Rødt, Senterpartiet og MDG kan det fort bli fristende for Ap å gå for en kuttifrutti-strategi, hvor et mangfold av ulike hjertesaker finansieres med lite fremtidsrettede kutt i strategiske forskningssatsinger, advarer innleggsforfatteren.
På sene forhandlingskvelder med SV, Rødt, Senterpartiet og MDG kan det fort bli fristende for Ap å gå for en kuttifrutti-strategi, hvor et mangfold av ulike hjertesaker finansieres med lite fremtidsrettede kutt i strategiske forskningssatsinger, advarer innleggsforfatteren.Foto: Abelia/Stian Lysberg Solum/NTB
30. oktober 2025 kl. 05:00

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Etter flere år med blodfattige forskningsbudsjetter, ga forrige uke noen lyspunkter. Regjeringens statsbudsjett inneholder lovende forskningssatsinger på strategisk viktige felter som kvanteteknologi, forsvarsevne og på Polhavet, hvor vi må ha som mål å være verdens fremste forskningsnasjon. Dette er gode investeringer i fremtidig verdiskaping, sikkerhet og strategisk autonomi.

Fortsatt trengs det mer for å nå regjeringens egne mål for forskning, innovasjon og omstilling. Likevel er det er gledelig at Arbeiderpartiet viser vilje igjen til å markere seg som kunnskapsparti. Men da må disse foreslåtte satsingene overleve de kommende budsjettforhandlingene. 

På sene forhandlingskvelder kan det bli fristende å gå for en kuttifrutti-strategi.

Øystein Eriksen Søreide
Administrerende direktør, Abelia

En DFØ-rapport fra i fjor peker på at kuttene i budsjettprosessen ofte rammer det som er enkelt å kutte, i stedet for det som er klokt å kutte. Forskning og utvikling nevnes som et av feltene som stadig rammes av dette.

I år, når mange forhandlingspartnere med ulike krav skal bli enige, er risikoen for slike forhandlingsgrep enda større. På sene forhandlingskvelder kan det bli fristende å gå for en kuttifrutti-strategi, hvor et mangfold av ulike hjertesaker finansieres med lite fremtidsrettede kutt i strategiske forskningssatsinger. Det har en høy kostnad å kutte enkelt i stedet for å kutte klokt.

Investeringer i forskning og kunnskap lønner seg. Hvor mye? Det er anslått at hver euro brukt av EU-landene på forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa gir opptil 11 euro i økonomisk vekst frem mot 2045. Et hovedbudskap i Draghi-rapporten fra i fjor var at en kraftfull satsing på forskning og teknologi er avgjørende for at Europa ikke skal sakke akterut globalt.

Abelias omstillingsbarometer og den mye omtalte «Draghi på norsk»-rapporten fra NHO viser at Norge på disse feltene faller bak mange av våre europeiske naboer – som på sin side altså henger etter land som USA og Kina. Det er bekymringsfullt. Derfor trenger vi et statsbudsjett som satser strategisk på forskning.

Les også

Annonse
Annonse

Innsikt

Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie Kindberg
Copyright © Altinget, 2026