Er migrasjon fortsatt en konstant utfordring for samarbeidet i EU, eller har man funnet en løsning?

Rett før jul kom EU i mål med et arbeid som har pågått over lang tid – et forbedret asyl- og migrasjonssystem, kalt pakten. Det sies at innspurten strakk seg over mer enn 30 timer, ledet av det spanske EU-formannskapet og Europakommisjonen. Paktens fem rettsakter skal nå til teknisk gjennomgang for utfyllende tekst før den endelig bekreftes av medlemslandenens representanter.

Det spanske formannskapet uttalte ved enigheten: «EU holder løftet sitt om å forbedre asyl- og migrasjonssystemet. Innbyggere over hele EU vil at myndighetene deres skal håndtere migrasjonsutfordringen, og i dag er et stort skritt i denne retningen. Denne reformen er en avgjørende brikke i puslespillet. Men EU er også fortsatt forpliktet til å takle de grunnleggende årsakene til migrasjon, samarbeide med opprinnelses- og transittland og ta tak i svøpen migrantsmugling».

Hvor er Norge? Det er ikke alle deler av forslagene til pakten som er bindende for Norge. Men vi er tjent med et godt samarbeid mellom oss og EU, både i forhold til kontroll på grensene og i solidaritet med de av våre europeiske partnere som har betydelig større press av immigranter.

Men, først litt kort om innholdet i pakten (utfyllende informasjon ligger i faktaboks nederst i saken):

De fem EU-lovene som det spanske presidentskapet og parlamentet har blitt enige om berører alle stadier av asyl- og migrasjonshåndtering, alt fra screening av irregulære migranter når de ankommer EU, innhenting av biometriske data, prosedyrer for å lage og behandle asylsøknader. Videre omhandler lovene rettigheter, regler om å avgjøre hvilket medlemsland som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, og samarbeid og solidaritet mellom medlemslandene. Hvordan krisesituasjoner skal håndteres er inntatt i reglene, herunder saker hvor flyktninger brukes til politiske formål, såkalt instrumentalisering.

De nye reglene, når de er vedtatt, vil gjøre det europeiske asylsystemet mer effektivt og vil øke solidariteten mellom medlemslandene ved å gjøre det mulig å lette belastningen for de medlemslandene der flest migranter kommer.

Hva betyr dette for Norge? I utgangspunktet er selvfølgelig Norge positiv til endringer som fører til et velfungerende asyl- og migrasjonsregelverk i EU. I dag deltar vi i EUs migrasjons- og asylsamarbeid gjennom Schengen-avtalen og Dublin-samarbeidet, samt EUs asylbyrå (tidligere EASO), som bistår medlemslandene i forhold til regelverket, samt utarbeider statistikker og analyser.

I utgangspuktet er det meste av det nye regelverket uproblematisk for Norge

Schengen regulerer samarbeid om visum, grensekontroll og politisamarbeid, som i praksis betyr felles yttergrense med EU og indre reisefrihet for nordmenn. Dette åpne reiseområdet fører oss inn i Dublin-samarbeidet om hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad.

Pakten’s rettsakter henger tett sammen, så det er vanskelig å påpeke hvilke som er relevante for Norge. Det overordnete er prinsippet om balanse mellom solidaritet og ansvar. De sørlige medlemslandene har i flere år måttet håndtere en betydelig strøm av migranter. Videre har man erfart at disse landene ikke alltid klarer dette ansvaret. Derfor opplever man en betydelig strøm av migranter som reiser nordover; ingen vet hvem de er, hvor de kommer fra, og de kan vanskelig returneres til sine hjemland.

Det nye regelverket er ment å skape en bedre balanse ved å sikre at landene i sør kontrollerer sine grenser, og at de andre landene solidarisk bidrar til å avlaste landene i sør.