EUs migrasjonspakt: Hva gjelder for Norge?

Mye gjelder for Norge

Store deler av lovpakken vil bli relevant for Norge, både direkte og indirekte. Norge bindes til deler av pakten gjennom tidligere inngåtte tilknytningsavtaler.

Screeningforordningen (se faktaboks) anses som Schengen-relevant, og vil derfor gjelde for Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet et Schengen-notat om forordningen. Ettersom dette er en Schengen-rettsakt, vil Norge ta del i forhandlingene i Rådet, og den vil bli gjenstand for en høring. 

Endringer i Eurodac-forordningen, forordningen om migrasjon- og asylhåndtering og kriseforordningen er delvis dekket av at Norge er tilknyttet Dublin-samarbeidet. 

Noen unntak

I Schengen-notatet om Eurodac III-forordningen fremgår det at Norge er bundet til Eurodac II-forordningen, men med noen unntak. I notatet står det også at forslaget fra 2020, ifølge Kommisjonen, kun er en videreføring av Dublin-samarbeidet.

«Norge har etter vår tilknytningsavtale ikke rett til å være med på utviklingen av nytt Dublin- og Eurodac-regelverk i EUs råd (Rådet), og vi har heller ikke stemmerett. Når det vedtas nye rettsakter i EU på et område som omfattes av saksområdet i avtalen, skal Kommisjonen umiddelbart underrette Norge», forteller notatet. 

Det dette betyr, er at Norge er bundet av endringene, men ikke har rett til å delta i utviklingen av endringene, ei heller har vi rett til å stemme om disse endringene. Som med mye annen EU-lovgivning, står det videre i notatet at «Norge må deretter på selvstendig grunnlag avgjøre om vi skal godta innholdet og innarbeide det i vår interne rett».

Ikke bundet av solidaritetsmekanisme

Det er ikke utarbeidet et fakta-notat for asyl- og migrasjonsforordningen. Likevel er Norge delvis knyttet til denne gjennom Dublin-samarbeidet. Det er denne forordningen som bestemmer hvilket medlemsland som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad, og som tar opp etableringen den mye omtalte solidaritetsmekanismen.

Selv om Norge er bundet til deler av forordningen, er vi ikke bundet til solidaritetsmekanismen. Til Europautvalget den 15. september 2023 sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt at «vi bindes ikke av den forpliktende solidaritetsmekanismen. For denne legges det opp til at vi skal kunne delta frivillig. Vi vil måtte komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for Norge. Først når regelverket er ferdigforhandlet kan vi vurdere om vi eventuelt skal delta i solidaritetsmekanismen.»

Dette støttes av informasjon fra Kommisjonen. Der kommer det frem at Norge er bundet til kapittel III, V og VII i forordningen. Delen om solidaritet er i kapittel VI. 

Det er heller ingen fakta-notat som omtaler forordningen om krisehåndtering og force majeure innen migrasjon og asyl. Likevel vil også deler av denne være relevant for Norge gjennom Dublin-samarbeidet, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet. 

Informasjonen om den siste forordningen, som handler om asylprosedyrer, er liten. Det er heller ikke sikkert at denne er relevant for Norge. 

Store protester

Mange organisasjoner har protestert kraftig mot pakten, og Amnesty mener den vil sette europeisk asyllov tilbake i flere tiår framover og sørge for økt lidelse. Også European Council on Refugees and Exiles er svært kritiske. 

Etter enigheten i desember sendte over 50 NGOer et åpent brev til EU med menneskerettighetsbekymringer som følge av pakten. 

Samtidig som dette foregår, jobber EU for å begrense antallet migranter som vil komme til Europa på andre måter, ved å inngå avtaler med afrikanske land som gir store summer for å styrke grensekontroller og andre tiltak for å holde tilbake migranter. En slik avtale ble nettopp signert med Egypt, og det pågår forhandlinger med Marokko.

Tidligere er også en avtale signert med Tunisia og Mauritania for å nevne noen land.