Analyse av 
Thomas Lauritzen

Felles forsvar, ekspansjon og EU-reformer: Hvor langt ønsker Lars Løkke å gå?

Regjeringens nye utenrikspolitiske strategi er historisk ambisiøs for Danmark i EU, men noen av de store spørsmålene er ennå ikke besvart.

− Vi skal være både pragmatiske og idealistiske, sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M), da han tirsdag presenterte regjeringens nye utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi for studentene ved Københavns Universitet. 
− Vi skal være både pragmatiske og idealistiske, sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M), da han tirsdag presenterte regjeringens nye utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi for studentene ved Københavns Universitet. Foto: Ritzau Scanpix / Ida Marie Odgaard
Thomas Lauritzen

BRUSSEL: − Tiden krever et helhjertet dansk engasjement i EU, skriver den danske utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) allerede i forordet til den nye utenriks- og sikkerhetspolitiske strategien for Danmark, som han presenterte på tirsdag.

Fra første side til siste punkt er nesten hele det 26 siders lange strategidokumentet fra Danmarks regjeringen gjennomsyret av et ambisjonsnivå for EU, som man trolig ikke har sett siden årene like før Maastricht-traktatens fødsel.

Den danske regjeringens partier anstrenger seg tydeligvis for å legge avstanden til EU-skepsisen bak seg. Skepsisen som mer eller mindre har preget Danmarks forhold til unionen helt siden de danske forbeholdene ble opprettet for 30 år siden. Vi vet imidlertid ennå ikke hvor langt de politiske lederne vil gå i praksis.

Man må forstå at Danmark skal selv være en utadvendt kraft for å styrke unionen. Men hvordan? Det er ennå ikke tydelig.

På noen områder åpner den nye strategien for viktige diskusjoner om standpunkter som regjeringen ikke har tatt stilling til.

Når og hvordan bør Ukraina bli med i EU, og hvor mange andre land bør bli med? Hvor mye og hvordan må samarbeidet endres for å gi plass til dem? Om nødvendig, bør Danmark støtte en ny unionstraktat?

Eller, hva betyr det at Danmark fortsatt ikke er med i det europeiske asylsamarbeidet, på et tidspunkt hvor en ny migrasjonskrise er under oppseiling?

Slik lyder bare noen av de omfattende spørsmålene som regjeringens strategiske dokument gir anledning til å reise.

Danmark skal styrke EUs felles forsvar

Ordene i strategien er store. Russlands krig og pandemien har rystet regjeringens oppfattelse av verden og truslene mot vårt kontinent, så mye at det i fremtiden må være "en dansk kjerneprioritet å styrke det europeiske samarbeidet", slik at EU kan øke sin vekt som en "geopolitisk aktør", står det i dokumentet.

Nå skal det ikke lengre bare handle om hvor mye vi kan akseptere at andre and utvikler samarbeid. Man må forstå at Danmark skal selv være en utadvendt kraft for å styrke unionen. Men hvordan? Det er ennå ikke tydelig.

"Et styrket forsvarssamarbeid i EU åpner nye muligheter for Danmark", står det i den nye strategien, som blant annet forutsetter en sterkere nordisk dimensjon.

Selv om strategiens europapolitiske linjer er ambisiøst skissert, må de på vesentlige områder utarbeides og fylles ut med konkrete planer og målsettinger.

EUs felles forsvarspolitikk er nok det området hvor de danske ambisjoner blir mest konkret presentert i strategipapiret. Nå som en folkeavstemning har avskaffet forsvarsforbeholdet defineres Danmarks forsvarspolitikk som forankret "både i Nato og EU" − hvor tidligere regjeringer har gjort mye mer ut av å understreke det transatlantiske forholdet som et mantra.

"Et styrket forsvarssamarbeid i EU åpner nye muligheter for Danmark", står det i den nye strategien, som blant annet forutsetter en sterkere nordisk dimensjon. Regjeringen peker også på en rekke konkrete områder hvor Danmark skal arbeide for å styrke EUs forsvarssamarbeid: cybersikkerhet, hybride trusler, militær mobilitet, forskning, materiellsamarbeid og ytterligere opprustning av europeisk forsvarsindustri.

På andre områder er det mindre klart hva regjeringen vil.

Den kommende østlige utvidelse

− Vi har ikke svar på alt ennå, sa Lars Løkke Rasmussen selv åpent, da han la frem tankene under et arrangement med studentene ved Københavns Universitet.

Et av de viktigste politiske grep som nå bli formulert sort på hvitt av regjeringen er åpningen av EUs neste store utvidelse.

Perspektivet er et EU med vel over 30 medlemsland. Vi skal derfor delta aktivt i overveielsene om hvordan EUs politikk og spilleregler skal tilpasses, slik at også EU blir klar til utvidelsen.

Fra den danske regjerings nye utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi

Europa og Danmark skal ta ansvar for å gjenoppbygge Ukraina etter krigen, og den prosessen skal kobles sammen med hjelp til reformer og på lengre sikt landets inntreden i EU. Vekk er tidligere tiders danske utvidelsestrøtthet – som både Lars Løkke selv og statsminister Mette Fredriksen (S) ellers var med på å formulere for bare noen år siden.

Nå legger regjeringen opp til at både Moldova, Georgia og kandidatlandene på Vest-Balkan skal ha all støtte tilgjengelig til å også en dag å nærme seg EU-medlemskap.

"Å styrke forholdet til EUs sårbare naboland, blir et av Europas viktigste utenrikspolitiske oppgaver de kommende årene", skriver regjeringen i strategidokumentet:

"Vi skal styrke vårt engasjement og tilstedeværelse i disse landene. Danmark skal hjelpe med å styrke landenes institusjoner, slik at de oppfyller EUs opptakskriterier."

Den nye strategien tar derimot ikke stilling til når man aktuelt bør åpne forhandlinger om opptak av Ukraina, eller andre stater, og om det for eksempel må vente til den dagen hvor Russlands krig mot Ukraina er over.

Behov for interne reformer av unionen

Det neste store spørsmålet som regjeringens forslag tar tak i, uten egentlig å svare på, er behovet for interne reformer i måten EU fungerer på.

I mange år har det vært holdningen til skiftende danske regjeringer at det er bortkastet tid å kaste seg ut i nye institusjonelle reformer, som ofte ender i langvarige interne maktkamper om stemmevekter, kommissærer og traktatformuleringer.

Men regjeringen ser seg nødt til å slutte seg til erkjennelsen av at en ny stor utvidelse østover uunngåelig vil utløse behovet for reformer av beslutningsprosedyrer og støtteordninger.

"Perspektivet er et EU med vel over 30 medlemsland", konstaterer strategipapiret ganske bemerkelsesverdig, og forsetter:

"Vi skal derfor delta aktivt i overveielsene om hvordan EUs politikk og spilleregler skal tilpasses, slik at EU også bli klar til utvidelsen."

Det står bare ikke noe som helst om hvilke regler og retningslinjer, som ifølge Danmark, må tilpasses – og hvordan.

Debatt om å avskaffe enstemmighet

På Københavns Universitet nevnte utenriksministeren at regjeringen nå har meldt seg som observatør i en gruppe land som, med Tyskland i spissen, diskuterer muligheten for å avskaffe kravet om enstemmighet i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det springer ut fra erkjennelsen av at en mye større union i fremtiden risikerer å bli helt lammet, dersom alle skal være enige.

Diskusjonen om flertallsvedtak på felles utenrikspolitikk er kun toppen av isfjellet, som kan åpne en enorm ny forhandling.

Det er nytt at Danmark overhode viser interesse for denne diskusjonen. Men det betyr ikke at regjeringen har besluttet å støtte flertallsvedtak om felles utenrikspolitikk.

− Det er ikke fordi vi har tatt stilling til at vi skal gå ned den veien, men det er fordi diskusjonen er irreversibel, sa Lars Løkke Rasmussen.

Med andre ord: Regjeringens nye strategi gjør utrulig mye ut av at EU skal kunne tale med én geopolitisk og sterk stemme i verden – og at EU skal klargjøre en ny utvidelse østover. Men strategien kommer ikke med konkrete forslag til hvordan man skal gjøre begge deler samtidig.

Traktatforhandling og danske forbehold

Diskusjonen om flertallsvedtak på felles utenrikspolitikk er kun toppen av isfjellet, som kan spre seg like under overflaten fra rådets beslutningsprosedyrer til antall EU-kommissærer, sammensetningen av Europaparlamentet og mye mer.

Et land som Danmark vil mene at mye kan justeres uten en ny og langvarig traktatforhandling, i en tid når Europa mildt sagt har nok av andre ting å ivareta. Men hvis man først går i gang, vil andre medlemsland kanskje kreve en overhaling av hele regelverket.

Regjeringens strategiske dokument går ikke inn på hvordan Danmark om nødvendig skal forholde seg til en slik utvikling. Samtidig unngår strategien nøye enhver omtale av de resterende danske EU-forbeholdene.

I lys av at regjeringens dokument avsluttes med å spå en ny migrasjonskrise, og oppfordrer til reform av det europeiske asylsystemet, kan man godt her ønske seg mer refleksjon. For hvordan skal Danmark hevde sin innflytelse her, når vi fortsatt står utenfor EUs felles asylpolitikk?

Dette, og andre uavklarte spørsmål, blir forhåpentligvis et av temaene når regjeringen etter sommerferien starter forhandlingene med partiene på Folketinget om en ny europapolitisk avtale.

Nå er løypen i hvert fall tegnet opp.

---

Saken er også publisert i det danske Altinget, og oversatt av Nora Didriksen.

 

Omtalte personer

Lars Løkke Rasmussen

Danmarks utenriksminister (Moderaterne)
cand.jur. (Københavns Universitet, 1992)

Mette Frederiksen

Danmarks statsminister, partileder, Socialdemokratiet
master i afrikastudier (Københavns Universitet, 2009), ba.scient.adm. i samfunnsfag (Aalborg Universitet, 2007)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00