Debatt

FutureBoards: 60 land har fulgt etter Norge – på tide å ta på ledertrøya igjen

Innføringen av kvoteringsloven sendte sjokkbølger i både norsk og internasjonalt næringsliv. Siden den gang har faktisk hele 60 land, inkludert alle EUs medlemsland innført eller er i ferd med å innføre tilsvarende reguleringer, skriver daglig leder og grunnlegger av FutureBoards, Turid Elisabeth Solvang.

Næringsminister Jan Christian Vestre og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen la tidligere i vinter frem et lovforslag for bedre kjønnsrepresentasjon i ledelsen i norske selskaper. 
Næringsminister Jan Christian Vestre og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen la tidligere i vinter frem et lovforslag for bedre kjønnsrepresentasjon i ledelsen i norske selskaper. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Turid Elisabeth Solvang
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Kvinnemaset – igjen….

Dette var overskriften i Trygve Hegnars leder i Finansavisen 11. september 2004. Debatten om innføring av kjønnskvotering i styrene i ASA-selskaper gikk glovarm, med argumenter mer basert på følelser enn fakta. Hegnar var lei av maset om kvotering, og hevdet blant annet at «kvinner velger selv basert på at kostnadene ved å gjøre karriere er for store».

Så hvor er vi dag – et par ti-år senere? Har Hegnar fått rett?

Er det virkelig kvinnene som ikke vil, eller er det andre gode – eller mindre gode – forklaringer på den pinlig lave kvinneandelen på toppen av næringslivspyramidene? For eksempel at aksjonærene ikke vil?

Politikerne er lei av å vente

Det vi vet, er at politikere og myndigheter er lei av å vente på at næringslivet selv skal ta grep. Så da kommer reguleringene.

Innføringen av kvoteringsloven, som for øvrig ikke er en egen lov, men et tillegg i Lov om Allmenaksjeselskaper, sendte sjokkbølger i både norsk og internasjonalt næringsliv. Den åpnet imidlertid styrerommene for en rekke kvinner som var både kvalifiserte og villige til å påta seg disse vervene. At forsvinnende få av disse har inntatt styrelederposisjoner er en annen historie.

Siden den gang har faktisk hele 60 land, inkludert alle EUs medlemsland innført eller er i ferd med å innføre tilsvarende reguleringer. I tillegg har en rekke andre land anbefalinger etter følg-eller-forklar-prinsippet.

Noen land har gått lenger enn å regulere styresammensetting basert på kjønn.

  • I Tyskland har man hatt lovkrav om 30 prosent av det underrepresenterte kjønn i styret (Aufsichtsraat/Supervisory Board) siden 2016, og i fjor ble det innført krav om minst en kvinne i ledelser (Vorstand/Management Board) som har mer enn tre medlemmer.
  • Det britiske Financial Conduct Authority innførte i fjor vår målsetting om minst 40 prosent kvinner i styrene, minst en kvinne i toppledelsen og minst ett medlem i styret fra en etnisk minoritetsbakgrunn. Børsnoterte selskaper har tre år på seg for å oppfylle målene.
  • Nylig passerte FTSE 350 selskapene (de 350 største selskapene på London Stock Exchange) 40 prosent andel kvinner i styrene – uten lovregulering.
  • I Frankrike har selskapene med over 1000 ansatte 45 prosent andel kvinner i styret – som resultat av lovregulering.  

Ta på ledertrøya igjen?

Så joda, vi er fortsatt i nærheten av pallen, men vi har ikke lengre ledertrøya. 

Næringsminister Jan Christian Vestre og FutureBoards grunnlegger Turid Elisabeth Solvang. 
Næringsminister Jan Christian Vestre og FutureBoards grunnlegger Turid Elisabeth Solvang. 

Foto: FutureBoards

Men den kan vi brått få tilbake dersom Næringsminister Jan Christian Vestre får det som han vil, og det er det mye som tyder på at han får. Forslaget hans om å innføre lovregulering av kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskapene er ute på høring frem til 13. mars, og en endelig beslutning i Stortinget er ventet i løpet av høsten.

Avhengig av den endelige ordlyden, vil lovendringen påvirke styresammensettingen i minst 10.000 bedrifter. Det betyr at anslagsvis fem til ti tusen styreverv skal besettes av kvinner.

Men finnes det nok kompetente kvinner? Det kommer helt an på hvordan og hvem som definerer ‘kompetent’.

Ser valgkomitèene og rekrutteringsselskapene fortsatt etter den godt voksne, melaninfattige mannlige industrilederen? I så fall vil jeg utfordre disse, samt styreledere og styremedlemmer som gir sine innspill i prosessene, om å re-tenke og re-definere hvilke kvaliteter som er avgjørende hos fremtidens styremedlemmer.

For eksempel; Intens nysgjerrighet og åpenhet for ulikheter, emosjonell intelligens og eksepsjonell kommunikasjonsegenskaper, motstandsdyktighet, selvkontroll og karakterstyrke, ifølge Korn Ferrys studie The company Chair – Board leadership fit for the 2020s.

Vi har hørt lenge nok at jenter/kvinner må ta mer utdannelse, rekke opp handa, vise seg frem, ta utfordringer, velge linjeposisjoner, investere mer, gifte seg med den rette mannen osv… Det har mange kvinner gjort, uten at det har bidratt nevneverdig til å utjevne kjønnsbalansen i næringslivets beslutningsposisjoner.

Heldigvis er mange investormiljøer på ballen og ønsker flere kvinner velkommen i både styrerom og ledergrupper. Nå får de god hjelp av Vestre til å sette fart på arbeidet med å finne alle de dyktige damene. 

Les også

Omtalte personer

Turid Elisabeth Solvang

Grunnlegger og administrerende direktør, Futureboards AS
M.Sc. Siviløkonom (BI, 1989)

Jan Christian Vestre

Næringsminister (Ap), nestleder, Arbeiderpartiet
Master i jus (Universitetet i Oslo 2017)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00