Jakobsdóttir og Gylfadóttir: Derfor er Europarådets toppmøte i Reykjavik så viktig

Den brutale russiske invasjonen av Ukraina den dagen skapte store endringer for mange av oss, men aller mest for ukrainere. Krigens kostnader har vist seg i så mange ulike sammenhenger og nivåer, men først og fremst som et uutholdelig personlig tap for krigsofrene og det ukrainske folket, der tusenvis har mistet livet eller sine nærmeste, og millioner har blitt drevet på flukt. Ukraina har også lidd alvorlige skader på infrastruktur, økonomi og miljø. Byer og bygder har blitt lagt i ruiner.

Den globale effekten av krigen har vært betydelig. Politiske spenninger har økt, internasjonale sikkerhets- og forsvarsrelasjoner er under press, og vi ser alvorlige økonomiske konsekvenser med en skarp økning i globale matpriser samt forstyrrelser i verdens energimarkeder.

Samarbeid – Motgiften mot totalitarisme

Krigens pris har også vært høy for Russland. Tilliten til Putins Russland har forduftet, derav den internasjonale isolasjonen av Russland. Dessuten har den mest tragiske og selvpåførte kostnaden for Russland vært de unødige tapene av liv blant russiske soldater og den grusomme undertrykkelsen og fengslingen som russiske sivile har utholdt for å demonstrere og motsette seg krigen. For simpelthen å ytre sannheten.

Dette er en sterk påminnelse om de berømte ordene til den avdøde russiske mottakeren av Nobels fredspris, Andrej Sakharov, som en gang uttalte: «Et land som ikke respekterer rettighetene til sine egne borgere vil ikke respektere rettighetene til sine naboer.»

Vi har utvetydig vist at samarbeid mellom demokratiske stater er den mest effektive motgiften mot totalitarisme.

Imidlertid har krigen i Ukraina kastet lys over Europas styrke og våre felles verdier. Europeiske land har vist urokkelig solidaritet imot Russlands aggresjon og ulovlige invasjon av et annet land. Vi har samlet oss rundt felles prinsipper og sett tilbake på hva historien har lært oss. Vi har utvetydig vist at samarbeid mellom demokratiske stater er den mest effektive motgiften mot totalitarisme. Og i motsetning til Putins intensjoner, har likesinnede land styrket sine bånd og revitalisert samholdet og samarbeidet seg imellom.

Siden invasjonen har vi nok en gang erfart betydningen av nordisk samarbeid, og det samme gjelder for nordisk-baltisk samarbeid, som vist gjennom den samlede innsatsen til utenriksministre i de nordisk-baltiske landene det siste året. Det mangfoldige samarbeidet blant de nordiske landene har konsekvent fungert som en påminnelse om våre felles verdier: et robust og dynamisk demokrati, et rettssystem basert på god praksis og respekt for rettssikkerheten, og trygg velferd for alle borgere. For ikke å nevne kjensgjerningen at de nordiske landene har vært ledende når det kommer til likestilling mellom kjønnene.

Deltatt i sanksjoner

Vi har stilt oss bak tiltakene fattet av Den europeiske union og deltatt i alle sanksjonene som har blitt iverksatt. Vi har uttrykt oss tydelig på vegne av Ukraina innenfor alle de internasjonale organene hvor vi deltar. Og vi har vektlagt arbeidet vårt i Europarådet; en av de viktigste internasjonale institusjonene når det kommer til menneskerettigheter, demokrati, og rettssikkerhet. En institusjon som ble grunnlagt i kjølvannet av andre verdenskrig for å forhindre krigens grusomheter fra å gjentas.

Det at en liten stat som Island er vertskap for en så viktig samling, i utfordrende tider, er talende for det demokratiske fundamentet Europarådet er bygget på

Europarådet har gjennom tiår vært en viktig plattform for medlemsstatene til å samles og enes om en rekke traktater og konvensjoner for å sikre sine borgeres menneskerettigheter og sørge for rettferdighet for vanlige mennesker i sine daglige liv.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen er den viktigste av disse, da den utgjør fundamentet for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og dens beslutninger.

Island, medlem av Europarådet siden 1950, er stolt av å yte sin plikt som medlemsstat og være vertskap for et av de viktigste møtene i rådets historie; toppmøtet i Reykjavík den 16.-17. mai.

Toppmøtet vil styrke båndene våre og fremme åpen diskusjon om de nåværende og fremtidige utfordringene som møter oss, samtidig som vi stadfester vår solidaritet med Ukraina. Det at en liten stat som Island er vertskap for en så viktig samling, i utfordrende tider, er talende for det demokratiske fundamentet Europarådet er bygget på, hvor alle medlemmer har en lik stemme ved bordet, uavhengig av størrelse eller innbyggertall. Som president Zelensky uttrykte det under vårt besøk til Ukraina i mars, der vi med egne øyne ble vitne til ødeleggelsene etter de forferdelige og brutale krigshandlingene i Bucha og Borodyanka: «Du har en stemme – bruk den».

Solidaritet og fremtidige utfordringer

Ukrainere har vist en bemerkelsesverdig evne til motstand og tilpasningsdyktighet i møte med uutholdelig krig ført av en nabostat og atommakt. Vi må respektere og anerkjenne deres utrettelige innsats. Vår støtte til krigsofrene og de millionene av kvinner og barn som har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine, tilkjennegir at vi bryr oss og er dedikerte til å fortsette å stå i solidaritet med dem.

Vår pågående støtte for fred og respekt for internasjonal lov sender dessuten en tydelig beskjed om at en tyranns grusomhet overfor en mindre stat er ikke, og vil aldri bli, tolerert.

Kriger og væpnede konflikter hindrer fremgangen i disse viktige sakene.

Det finnes dem som har spurt hvorvidt vi har glemt andre væpnede konflikter og alle de millioner av mennesker som lider, flykter eller dør på grunn av dem. Selvsagt er vi smertelig klar over det tragiske faktum at det på nåværende tidspunkt foregår 70 væpnede konflikter i verden. Men ved å styrke vår dedikasjon til menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet og gå hardt og bestemt ut mot brutal krigføring mot sivile, forsterker vi også vår forpliktelse til global fred. Ikke bare i Ukraina, men alle steder i verden.

Fordi fred er fundamentet for all sosial fremgang; om det er for å sørge for rettferdighet, likestilling, promotere et robust og sunt demokrati eller å arbeide sammen for å motvirke klimakrisen. Kriger og væpnede konflikter hindrer fremgangen i disse viktige sakene.

Under det kommende toppmøtet i Reykjavík vil vi diskutere nåværende og fremtidige utfordringer som vi alle står overfor. Disse utfordringene er mangeartede. Klimaendringene er allerede her, og vi kan ikke late som om de ikke vil ha en alvorlig effekt på samfunnene våre – konsekvensene av dem er synlige over hele verden. På samme tid representerer den raske utviklingen innenfor kunstig intelligens enestående utfordringer for menneskerettighetssystemet vårt og våre demokratier. Vi må ligge i forkant av teknologien. I Reykjavík vil vi ta tydelige beslutninger om måter å styrke demokratiet i motgangstider. Og vi vil fortsette å vise uforbeholden støtte til Ukraina ved å levere håndfaste resultater når det gjelder mekanismer for ansvarliggjøring.

Toppmøtet i Reykjavík presenterer oss med en unik mulighet til å styrke selve grunnprinsippene som Europarådet ble etablert på og sette en klar kurs fremover til fordel for borgere i alle medlemsstatene og utover. Island er fast bestemt på å gripe denne muligheten.