Norsk energipolitikk er for viktig til å overlates til en regjering som blindt følger EU

Skal vi elektrifisere?

Det at noe kan elektrifiseres, betyr ikke nødvendigvis at det bør elektrifiseres nå.  Kanskje bør det ikke elektrifiseres i det hele tatt? Vi må spørre oss om dette prosjektet vil være den beste bruken av strømmen, av ressursene og innsatsfaktoren, eller om kraften kan brukes til alternative, mer høyverdige forhold som får oss nærmere målet. Kraftprisen, og fremtidig forventede kraftunderskudd viser med all tydelighet at disse spørsmålene ikke lengre kan overses. Vi MÅ lære oss å prioritere kraften framover.

Det er farlig å se seg blind på «Det grønne skiftet», noe Tyskland og EU er et godt eksempel på. Ambisjonene og energipolitikken til tyske politikere som står bak tyskernes grønne Energiewende hvor tusener av milliarder kroner er blitt brukt på vind- og solenergi, samtidig som regulerbar kjernekraft blitt lagt ned, har paradoksalt nok ført til dårligere energisystem, og en stor økning i fossil energiforbruk. Både energipriser og klimautslipp har dermed økt, mens energisystemet er mer uforutsigbart enn før, altså det motsatte av det man ville oppnå.

Dessverre virker ikke verken Tyskland eller EU å ha lært, kursen korrigeres i liten grad, og ferden fortsetter i full fart framover mot overambisiøse mål.

Marius Arion Nilsen
Energipolitisk talsperson (Frp)

Norge, og Europa siden vi er blitt tett tilknyttet, trenger en «Blå bok» –  et energiregnskap. Et regnskap som gir røde eller svarte tall for politikk og planer innen energi og klimafeltet, hvor regnskapet må gå opp. Ikke som i dag hvor det finnes ambisjoner om grønn industri og elektrifisering på flere ganger tilgjengelig kraft. Med en slik oversikt vil vi bli i stand til å planlegge både energiforbruk og utslipp bedre, og ikke minst kunne lage helhetlig politikk som resulterer i et bærekraftig grønt skifte med fornuftige strømpriser.

Hvem skal stå først i kraftkøen?

I tiden før ny kraft kan knyttes til kraftnettet i Norge må det innføres nye kriterier for hvem som skal stå først i køen for tildeling av tilgjengelig kraft. Diskusjonen om det skal tildeles kraft til grønn industri eller elektrifisering av sokkelen må på bordet, og reglene for tildeling av kraft bør inneholde flere kriterier.

For Norge er det muligheter i økt vannkraftproduksjon. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk, i kombinasjon med skånsomme og effektive etableringer av nye kraftverk, blant annet i vernede vassdrag, vil kunne gi titalls ekstra TWH med regulerbar kraft. 

Innen sol- og vind ligger det muligheter, men også begrensninger. FrP er for en politikk som legger til rette for etablering der hvor lokale interesser ivaretas og samspillet med andre eksisterende aktører passes på. For vindkraftverk på land stiller vi krav til lokal folkeavstemning om kraftverket. I enkelte fylker som er tynt befolket og med gode vindressurser, så kan dette være meget aktuelt. Et godt eksempel er Finnmark hvor det enten kan levere strøm til nettet, eller brukes til å produsere hydrogen eller ammoniakk. Solkraft vil kunne gi gode bidrag flere steder, men skaper også store utfordringer for nettet. Et annet problem er at når kraften behøves mest på vinterstid, så produserer slike kraftverk lite. Slike begrensninger må tas hensyn til når vi planlegger energipolitikken.  

For vindkraftverk på land stiller vi krav til lokal folkeavstemning om kraftverket.

Kjernekraft er aktualisert

Mye tyder på at kjernekraft er en del av fremtidens energiløsning, både av sikkerhetsmessige og forsyningsmessige grunner. De høye strømprisene, den ustabile energisituasjonen i Europa og krigen i Ukraina har synliggjort Europas avhengighet av energi fra ustabile regimer. Dette har aktualisert debatten om alternativ energiforsyning og løftet frem kjernekraftdebatten i mange land.

Vi ser at kraftproduksjonen fra kjernekraft er stabil og forutsigbar – i USA ligger den reelle utnyttelsen for de nesten 100 kjernereaktorene på hele 92–95 prosent av full kapasitet. Dette er en betydelig fordel sammenlignet med sol- og vindkraft, som har uforutsigbar produksjon og krever like mye balansekraft som den selv skal produsere.

Frp ønsker at Norge skal arbeide aktivt for å utvikle nye, bærekraftige energiteknologier og fortsatt være en ledende energinasjon. 

Frp ønsker at Norge skal arbeide aktivt for å utvikle nye, bærekraftige energiteknologier og fortsatt være en ledende energinasjon.

De nye reaktorene som utvikles, er energieffektive, rene og miljøvennlige. Her ligger det et stort potensial, og Frp har derfor fremmet forslag på Stortinget om forskning på trygg kjernekraft, opprettelse av en kjernekraftmyndighet og utredning av behovet- og mulighetene for kjernekraft i Norge. Europa og verden kommer ikke til å klare seg uten energi fra kjernekraft, og Norge bør være med.

Olje- og gass essensielt i miksen

Olje- og gass kommer til å være essensielle i verdens energimiks i uoverskuelig framtid, og Norge må her være sitt ansvar bevist og levere mer, slik at flere land kan skaffe energi fra demokratiske leverandører.  Norge har en av verdens beste og reneste produksjoner, med høye sikkerhetskrav, og bør være de siste som stenger ned produksjonen. Gasskraftverk vil være en viktig del av Europas energiforsyning framover, og hvis lokal karbonfangst og lagring lykkes, så vil det være meget ren kraftproduksjon som kan brukes som balansekraft og grunnlast. Her må private selskaper og olje- og gasselskaper i større grad kjenne sin besøkelsestid, da de har egeninteresse av å lykkes her.

Norges klimamål på sokkelen ønsker FrP å redusere til 40 prosent innen 2030, og vi er imot ukritisk elektrifisering med landstrøm. Vi foreslo nylig dette i Stortinget, hvor vi også tok til orde for at selskapene på sokkelen framover må fremskaffe «erstatningskraft» tilsvarende elektrifiseringsforbruket. Selskapene vil da tvinges til å være kreative, og ikke gå for enkleste løsning med kraft fra land på skattebetalernes regning. Frp vil heller at tilgjengelig strøm brukes til å forsyne verdiskapende industri.

Vi har tro på at olje og gasselskaper med stor kompetanse og store ressurser vil være en nøkkel i framtidens energiløsninger og ønsker å legge forholdene til rette for dette ved å insentivere selskapene til å jobbe fram nye gode, grønne kraftkilder. 

Termisk varme kan utnyttes bedre

Termisk varme både på land og til havs er også et felt som sannsynligvis kan utnyttes bedre i Norge. Brønneksperter har pekt på muligheten for at gamle oljebrønner kan utnyttes til å produsere varme. Dette bør utforskes mer, sammen med andre kilder. Innovasjon og utnyttelse av bergvarme og jordvarme på land, samt mer fjern- og nærvarme, hvor varme også kan magasineres i berg, avlaster kraftnettet og bør også legges bedre til rette for.

Nye kraftlinjer og annen, raskere og mer effektiv måte å bygge kraftlinjer behøves for å knytte landet sammen, og legge til rette for at ren, og rimelig kraft fortsatt skal være et norsk konkurransefortrinn og det grønne skiftet. Nye Linjer, etter modell fra Nye Veier, med hurtig effektiv og økonomisk utbygging av nett, basert på strategiske framtidsprognoser og innmeldte behov bør vurderes.

Et vellykket grønt skifte, hvor utslipp kuttes og kraftproduksjon økes er mulig, men det krever en realistisk tilnærming til både mål og midler. Vi må ha smart disponering av kraft, fokus på industrier som kan stå på egne ben, og helhetlig samfunnstenkning over tiår, framfor ideologisk tenkning. Her ønsker jeg og partiet å bidra ved en utforskende og åpen tilnærming til nye energiløsninger og alternativer, og legge til rette for utvikling som tar oss framover, samtidig som vi bevarer det vårt samfunn er bygget på. Nemlig tilgang på ren, rimelig og stabil kraft for alle! 

Her ønsker jeg og partiet å bidra ved en utforskende og åpen tilnærming til nye energiløsninger og alternativer, og legge til rette for utvikling som tar oss framover, samtidig som vi bevarer det vårt samfunn er bygget på. Nemlig tilgang på ren, rimelig og stabil kraft for alle!