Zero-rådgiver: Et fornybart energisystem er bedre, og vanskeligere

Skal vi nå klimamålene, trenger vi tilgang på mye mer grønn energi. Energikommisjonen anslår at vi kan spare 20 TWh og produsere 40 TWh ny energi innen 2030. Men det er ikke nok å spare og produsere mer, vi må også sørge for at energien er der til rett tid. Fordi energikildene som skal erstatte de fossile i stor grad er væravhengige, og fordi det norske energiforbruket er tydelig sesongbasert, blir denne oppgaven mer krevende jo nærmere vi kommer å nå klimamålene. Med andre ord må vi ikke bare løse energiproblemet, men også det kommende effektproblemet. 

NVE viser at vi kan gå mot et effektunderskudd i 2030. I tillegg er det allerede i dag fullt i strømnettet flere steder. Mest sannsynlig blir mangelen på infrastruktur enda mer prekær med tanke på den nye, grønne industrien vi ønsker at skal etablere seg. Heldigvis peker energikommisjonen på viktige tiltak og virkemidler som gjør at vi kan unngå at energisektoren blir en flaskehals for omstillingen nå som klimapolitikken faktisk virker.

Markedet spiller viktig rolle

Først og fremst understreker rapporten at markedet vil spille en viktig rolle. Markedet kan sørge for bedre utnyttelse av ressursene og koordinere millioner av beslutninger. Som for eksempel fortelle oss om vi bør bruke strøm eller vente litt med å lade elbilen, via smart styring og samhandling. Med økende mengde variabel kraft, øker behovet for koordinering. 

Ettersom det er forbrukstoppene som avgjør hvor mye produksjon og infrastruktur vi trenger, skal vi se på hvordan vi kan redusere disse. De største forbrukstoppene oppstår typisk i kuldeperioder hvor det blåser lite og alle vil bruke mer energi for å holde det varmt (nok) hjemme. For å forklare hvilke tiltak vi kan gjøre på forbrukersiden, kan vi bruke en analogi til biler på en motorvei.

Minske forbruket i «rushtiden»

Strømnettet kan sees på som veinettet, og strømmen som bilene som kjører på det. Når det er «fullt» på veien, altså rushtid, kan bilene stå i kø. I strømnettet, derimot, kan det ikke oppstå kø. Når det er rushtid om vinteren må fremdeles strømmen holde samme flyt. Hvis vi overgår kapasiteten i nettet blir det kaldt i panelovnene. Så hvis flere skal kunne bruke strømnettet, må vi bygge ut flere filer. Men på samme måte som bilister kan velge å droppe bilen, finne andre tidspunkt å reise på, eller velge alternative transportmidler for å slippe å stampe i kø, er det ting vi kan gjøre med energiforbruket som gjør at vi kan slippe til mer forbruk (elektrifisering), raskere. 

For det første kan vi spare og bruke mindre energi i timene med mest press i nettet. I analogien ville det betydd at vi valgte å la bilen stå eller kjørte kortere i rushtiden. I energiverden kan det bety at vi etterisolerer bygg eller installerer varmepumper. De tiltakene gjør at vi trenger mindre energi fordi mindre varme lekker ut fra bygningene, og vi trenger mindre energi på å varme opp det samme arealet fordi vi bruker mer effektiv teknologi. Dette bidrar gjennom hele året, men har spesielt verdi om vinteren som er energisystemet sin rushtid.

For det andre vil forbruk som er fleksibelt og kan flyttes ut av forbrukstoppene ha stor verdi. På samme måte som man kan velge å kjøre før eller etter den verste rushen. Da handler det ikke om å koke kaffe på natten, men at vi har enkle styringsmekanismer og prissignaler som gjør at vi kan flytte noen av de store lastene til andre tidspunkt av døgnet hvor det ikke er like mye press i strømnettet. For eksempel kan et kontorbygg varmes opp fra de tidligste morgentimene, og heller skru ned intensiteten kl. 7 når alle skal skru på kaffetrakteren og ta morgendusjen hjemme. På samme måte trenger ikke varmtvannsberederen å slå seg på full guffe rett etter dusjen, men heller litt senere når kapasiteten i nettet er bedre. 

Om forbruket i større grad kan tilpasse seg produksjonen, og ikke omvendt, blir det lettere å gjøre energisystemet utslippsfritt.

Tone Svendsen Endal

Forskjellige lagringsløsninger gjør også at vi kan bruke energien på et annet tidspunkt enn når den produseres. Fra enkeltbatterier til battericontainere, og akkumulatortanker til såkalte geotermoser, som er sesonglagring av varme under bakken. Disse gjør at vi kan bruke overflødig solenergi fra sommeren, når vi ikke har like stort behov for den, til vinteren.

Det tar oss over til den tredje typen tiltak: Å utnytte varmesystemer bedre. Å se på delene av energiforbruket som ikke må dekkes av strøm, men heller kan bruke overskuddsvarme fra avfallsforbrenning og industriprosesser eller grunnvarme, gjør at vi kan ta noe av energiforbruket ut fra kraftnettet. Da utnytter vi ressurser som ikke kunne blitt brukt til noe annet, samtidig som vi frigjør elektrisitet til andre formål. På samme måte som man i stedet for å ta bilen, kan benytte andre transportmidler som kollektivt, sykkel eller gange. Da kommer energien (og vi) dit den skal, uten å ta i bruk den delen av systemet som er mest belastet.

Rapporten som kom forrige uke trekker frem alle disse systemsmarte grepene. Om forbruket i større grad kan tilpasse seg produksjonen, og ikke omvendt, blir det lettere å gjøre energisystemet utslippsfritt. Da kan vi klimamålene. Når vi vet at det samtidig styrker forsyningssikkerheten bør vi komme i gang med alt dette – raskere.