Oppsummering av nordisk debattstafett om fremtidens energisystemer i Skandinavia

Danmark, Sverige og Norge kan og må øke samarbeidet dersom landenes politiske målsettinger innen fornybar energi og en grønnere fremtid skal nås. Dette er konklusjonen i Altingets transnasjonale debattstafett, som også bød på appeller, andre løsningsforslag og nye ideer fra en rekke skandinaviske aktører.

Foto: Erik Johansen/Carina Johansen/NTB
Caroline BoasAnton SällElisabeth BergskaugJohanna AlskogOscar Solvang Bergersen

Midt i energikriser og den grønne omstillingen står Danmark, Norge og Sverige alle overfor store utfordringer på energi- og forsyningsområdet. Kan styrket samarbeid i regionen være veien videre i søken etter løsninger, eller er landene best tjent med å se innover?

Altinget Danmark, Altinget Sverige og Altinget Norge inviterte til en transnasjonal debattstafett om dette.

Med øye for de politiske målsettingene som Danmark, Norge og Sverige har satt seg innen fornybar energi og spesielt vindenergi, har en rekke relevante aktører fra hele Norden kommet med sine synspunkter på hvordan fremtidens skandinaviske energisystemer og klimascenarier bør forme seg. 

Et generelt og gjennomgående ønske fra aktørene var at det nordiske samarbeidet skulle økes, da det ville gi store klimatiske, økonomiske, faglige og politiske gevinster og muligheter som kunne tjene alle landene og deres mål på energi- og forsyningsområdet. 

Noen av aktørene uttrykte imidlertid også skepsis til at det ikke blir satt inn tiltak raskt nok for å justere energiforsyningen. Til tross for en pågående grønn omstilling, vil de skandinaviske landene bli tvunget til å tilpasse seg klimaet i en fremtid hvor klimaendringer vil ha avgjørende betydning for livet i regionen. 

Les eller gjenles de ulike hovedbudskapene og innleggene fra deltakerne i debattpanelet nedenfor.

Panelet besto av:

Foto: Ørsted
 Sebastian Hald Buhl, Landsjef for Norge og Sverige, Ørsted

– Når vi i Ørsted ser på de skandinaviske energisystemene de neste tiårene, er det klart at Danmark, Norge og Sverige har en felles mulighet til å produsere store mengder pålitelig og konkurransedyktig grønn strøm. Den muligheten er havvind, skriver Buhl og Scherfig.

Foto: Ørsted
 Søren Scherfig, Landsjef for havvind i Danmark, Ørsted

– Hvis Danmark, Norge og Sverige for alvor skal høste fruktene av det europeiske PtX- og havvindeventyret, er det viktig at vi jobber sammen og lærer av hverandre. Det er dessverre en sannhet i Norden, så vel som i Europa, at det er altfor vanskelig å bygge grønn energi, skriver forfatterne.

Les også

Foto: Erik Cronberg / Energiföretagen
Åsa Pettersson, Administrerende direktør, Energiföretagen

– Vi må ønske velkommen og investere i utvidelse av alle fossilfrie krafttyper. Dette gjelder blant annet effektivisering av vannkraft og investeringer i eksisterende, så vel som ny, kjernekraft, land- og havvind, solparker samt nye løsninger som vi kanskje ikke har sett ennå.

– Vi må slutte å diskutere hvilken type kraftverk som skal bygges og heller begynne å diskutere hvor – og ikke minst når – de skal bygges.

Les også

Foto: SDU
Sebastian H. Mernild, Ph.D & Dr. Scient., professor i klimaendringer og glasiologi, leder av SDU Climate Cluster, forfatter og hovedforfatter i FNs klimapanel (IPCC)

– København, Oslo og Stockholm har flere ting til felles – også når det gjelder klima og klimatilpasning. Byene bidrar hver for seg til klimaendringene – og de vil selv bli påvirket av klimaendringene.

– Byområdene spiller derfor en betydelig rolle i utslippsregnskapet, og byene vil også bli hardt rammet av endret klimasystem i form av store nedbørsmengder og flom og/eller av stigende havnivå.

Les også

Foto: Universitetet i Sørøst-Norge
 Jonas Kristiansen Nøland, Førsteamanuensis, Institutt for elektrisk energi, NTNU, Førsteamanuensis II, Institutt for elektro, IT og kybernetikk, USN

– I dag produserer det nordiske elektrisitetssystemet anslagsvis 425 terawattimer (TWh) per år. Behovet mot 2050 krever nesten en dobling av elektrisitetsproduksjonen. Det er ikke noe potensial for store mengder ny vannkraft uten å ta tak i de vernede bekkene, som ville være i strid med FNs naturkonvensjon, skriver Nøland, Hjelmeland og Estenlund i en felles kronikk.

Foto: NTNU
 Martin Hjelmeland, Postdoktor, Intitutt for Elektrisk energi, NTNU

 – Kjernekraft som fundament vil kunne frigjøre vannenergi til å spille bedre sammen med vindenergi. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det nå tatt et nytt forskningsinitiativ for å se på kjernekraftens rolle i en fornybar energisystem, skriver de tre forskerne.

Foto: Lund Universitet
 Samuel Estenlund, Stipendiat, industriell elektroteknikk og automasjon, Lund Universitet

– For å ha nok justerbar kraft trenger vi flere ben å stå på. Og vi kommer ikke utenom atomkraft, understreker forfatterne.

Les også

Foto: Stiesdal
 Henrik Stiesdal, Gründer og CTO, Stiesdal A/S

 – De skandinaviske landene er og må fortsatt være venner med et fruktbart samarbeid innen energi og forsyning. Vi må imidlertid flytte energisamarbeidet opp i en ny liga og skape et integrert energisystem som kan levere både billig, grønn og trygg energi til Norden og Europa, ja da må vi tørre å tenke nytt, skriver Stiesdal og Jensen i sitt debattinnlegg.

Foto: Green Power Denmark
 Kristian Jensen, administrerende direktør, Green Power Danmark

– Vi kan ikke legge alle eggene i én kurv. For å skape et virkelig robust, bærekraftig og fossilfritt energisystem trenger vi flere andre teknologier. Vi trenger en grønn og internasjonal energimiks. Den gode nyheten er at vi allerede har alle teknologier vi trenger. Vi trenger bare å kombinere dem på en effektiv måte, skriver de to forfatterne.

Les også

Foto: Energimyndigheten
Robert Andrén, Ekspedisjonssjef, Energimyndigheten (Sverige)

 – Skal vi møte det økte behovet for strøm, må vi også øke utbyggingen av alle fossilfrie strømtyper. Vi må rett og slett handle helhetlig – ikke bare i hvert enkelt land, men i et nordisk perspektiv.

– Men for å klare overgangen må vi bli flere ingeniører, elektrikere og montører samt forskere, investorer og tjenestemenn. Vi må også utvide rekrutteringsgrunnlaget gjennom blant annet bedre opplæringstiltak også innen energien industrien.

Les også

Foto: Caroline Roka/Fornybar Norge
 Åslaug Marie Haga, Administrerende direktør, Fornybar Norge 

– Dette kan omfatte utvikling av infrastruktur for bruk av hydrogen i transportsektoren eller et kraftnett som fremmer havvind.

– Det kan også handle om at landene lar seg inspirere av hverandre og lærer av ulike løsninger som setter fart i utviklingen av fornybar energi. Våre samfunn er like nok til at progressiv energipolitikk som fungerer for noen av oss, bør fungere for alle.

– Det oppnådde vi med strømmarkedet for 30 år siden. Nå må vi stå sammen igjen slik at vi kan fullføre energiovergangen så smertefritt som mulig.

Les også

Foto: Privat
 Jonas Kittelsen, Klima- og miljøaktivist, Extinction Rebellion

– Historien om et skandinavisk grønt industrieventyr med et kraftoverskudd som overholder strenge miljøbestemmelser er lett å like, men den kamuflerer dypere og viktige debatter som Skandinavia må ta opp i fellesskap.

– Midt i en klima- og naturkrise må vi investere i reelle fornybarprosjekter og forstå energi som en begrenset ressurs, som vi må bruke med største forsiktighet. Formålet kan ikke være svindel og grønnvasking. Våre samfunnsmål kan derfor ikke blindt være et grønt industrieventyr, som i praksis tar utgangspunkt i svært energikrevende industrier, men som heller skaper systemendringer som verdsetter energisparing, nye ansettelsesformer og næringsvirksomhet som prioriterer naturlige alternativer, selv når det ikke er det mest lønnsomme alternativet.

Les også

Foto: Privat
 Tejs Laustsen Jensen, Direktør, Brint Alliance 

– Innsatsen for omstillingen må trappes opp i hele regionen. Det er fordi vi har et ansvar. Et ansvar for klimaet og for den europeiske forsyningen – og dermed sikkerheten.

– Vi må gjøre omstillingen av fornybar energi til grønn hydrogen til en integrert del av våre forsyningssystemer. Omstillingen til grønn hydrogen muliggjør lagring og effektiv transport av store mengder grønn energi uavhengig av det umiddelbare strømforbruket.

Les også

Foto: Lisa Wikstrand / norden.org
 Karen Ellemann, Generalsekretær, Nordisk Ministerråd

– I Norden har vi fortsatt et stort forbruk av olje og gass. En massiv utbygging av fornybar energi er derfor en helt avgjørende forutsetning for at de nordiske landene skal kunne nå de klimamålene vi allerede har forpliktet oss til. Heldigvis er den grønne utviklingen av det nordiske energisystemet i dag både effektiv og konkurransedyktig, så hva venter vi på?

Les også

Foto: WWF Verdens Naturfond/Carli Hyland
 Bo Øksnebjerg, Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Danmark

– Jeg tror mange umiddelbart tenker at utviklingen av havvind automatisk vil gå utover naturen, og det er det absolutt en risiko for dersom vi ikke tar naturen i betraktning fra starten.

– I hele Norden er vår marine natur allerede under maksimalt press. Hvis de nye havvindparkene bygges på riktig måte og ligger på de riktige stedene, vil vi supplere verneområdene våre med enda flere områder som kan utvikle seg til sunn natur når støvet har lagt seg etter byggefasen. Når vi bygger ut havvind, har vi en unik mulighet til å få mer natur ved å tenke i større områder og lage en plan for hele havet og industriområdene vi utpeker for havvind.

Les også

Omtalte personer

Sebastian Hald Buhl

Landsjef for Norge og Sverige, Ørsted
M.Sc. i politisk økonomi i Europa (The London School of Economics and Political Science, 2013)

Søren Scherfig

Landsjef for havvind i Danmark, Ørsted
M.Sc. (Danmarks tekniske universitet, 1991)

Åsa Pettersson

Administrerende direktør, Energiföretagen

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00