Sebastian H. Mernild: Hva gjør vi med kystbyene i Skandinavia?

De tre skandinaviske hovedstedene – ingen er på trygg grunn

Vi står overfor store samfunnsutfordringer – også fra et skandinavisk perspektiv og for de tre kysthovedstedene København, Oslo og Stockholm.

For København var planen at hovedstaden skulle ha vært verdens første CO2-nøytrale hovedstad i 2025: Dette skjer ikke og viser et mislykket forsøk på å nå den ambisiøse målsettingen. For Oslo er målet å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 (sammenlignet med 2009-nivåer), og for Stockholm er planen å bli CO2-nøytral innen 2040. Veien til reduksjon i utslipp er annerledes og virker lang, og dersom den menneskeskapte globale oppvarmingen må begrenses til et visst nivå, krever det at de akkumulerte CO2-utslippene reduseres, ikke minst fra byene.

En stormflo som i dag statistisk sett forekommer hvert 100. år vil forventes hvert år innen slutten av dette århundret på over halvparten av stedene hvor vannstanden er observert.

Sebastian H. Mernild
Professor, klimaforandringer og glasiologi

Byene står ikke på sikker grunn. Som et resultat av tidligere utslipp vil havet fortsette å varmes opp og isbreer vil fortsette å smelte i flere tiår, opp til århundrer. Iskappene på Grønland og Antarktis vil fortsette å smelte gjennom dette århundret. Det vil få betydelige konsekvenser for kystregioner og byområder. Mange av endringene forårsaket av klimagassutslipp frem til i dag og i fremtiden er irreversible i århundrer, opp til årtusener. Dette gjelder spesielt endringer i hav, iskapper og globalt havnivå. Hyppigheten av ekstreme vannstandshendelser vil øke i det 21. århundre, slik at en stormflo som i dag statistisk forekommer hvert 100. år vil forventes hvert år innen slutten av dette århundret på over halvparten av stedene hvor vannstanden er observert.

Havnivåstigninger bidrar til hyppigere og voldsommere oversvømmelser av lavtliggende kystområder og til kysterosjon langs de fleste strender. Nylig har FNs generalsekretær António Guterres annonsert at blant andre København kan ende opp som et offer for høyere vannstand. Det samme kan også, for den saks skyld, forventes å skje med både Oslo og Stockholm. Konturene av en fremtid der havnivået vil stige, dukker opp. Og hvor endringene vil skje raskere: Hastigheten som det globale havnivået har steget med siden 1900 er, ifølge IPCC, høyere enn i noe annet århundre de siste 3000 årene. Etter år 2100 vil havnivået fortsette å stige i århundrer, opp til årtusener, som følge av dyphavets fortsatte varmeopptak og massetap fra iskappene.

Naturen kan hjelpe oss før vi blir rammet av økende havnivåer

På tvers av Skandinavia har vi en felles utfordring når det gjelder byer, deres klimagassutslipp og deres fremtidige tilpasning til et endret klima og stigende havnivå. En utfordring vi ikke kan unngå – en utfordring som over tid potensielt kan påvirke et stort antall av landenes befolkning.

Så hva kan vi eventuelt gjøre?

En idé som kan tenkes på over hele Skandinavia kan være at naturen selv hjelper oss før vi blir rammet av havnivåstigningen. 

Vi må tenke nytt – finne nye måter å beskytte byene og lokalsamfunnene våre på. 

Sebastian H. Mernild
Professor, klimaforandringer og glasiologi

En idé blant mange kan være å etablere et naturbasert stormflosikringsanlegg som skaper en bred vegetasjonssone mellom land og vann, som i tillegg til å beskytte mot vannmassene, også forsøker å bidra til økt biologisk mangfold over og under vann. Tanken er å utvide kystsonen, etablere membranstruktur, mellom land og vann, samt lage en buffersone med stor variasjon i sedimenter og tekstur (her vegetasjon) – litt etter samme prinsipp som for eksempel saltmyrene fungerte før de forsvant fra våre kystområder.

Mulighetene er mange, utfordringene like så!

--

Dette innlegget er opprinnelig skrevet på dansk, og er oversatt av Oscar Solvang Bergersen