Nye EU-regler for krisesituasjoner. Nå vil Norge ha en plass rundt bordet

Se for deg følgende situasjon: En potensiell krig truer EU. Det haster med å få forflyttet militære tropper gjennom land og over grenser. 

Forslaget om å aktivere en kriseklausul legges på bordet. Den vil åpne for å gi militær transport forrang på bruk av ulik infrastruktur, at tillatelser til grensekryssende transport skal anses som innvilget og at det gjøres unntak fra deler av vanlig transportlover.

EU vil gi seg selv 48 timer på å vedta om den skal iverksettes eller ikke, men Norge får ikke være med på diskusjonen. 

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) er klar på at Norge ønsker seg en plass rundt bordet – om en potensiell krisesituasjon skulle oppstå – og det er mulig at kriseklausulen tas i bruk. 

– Norges strategiske beliggenhet betyr at det er vel så mye i EUs interesse, som i vår, at militære tranporter gjennom Norge er effektive og trygge. Dette gjelder forsterkninger og forsyninger til konflikter i Norden, men det gjelder også militære transporter som skal passere over norsk territorium til andre steder i Europa, sier han i en pressemelding.

Vurdert som EØS-relevant

Forslaget til ny EU-forordning om militær mobilitet ble lagt frem i november 2025, og inneholder en rekke virkemidler. Blant dem en mekanisme omtalt som European Military Mobility Enhanced Response System (EMERS). Målet med mekanismen er å gjøre det mulig å raskt prioritere militære bevegelser i hele EU. 

Denne våren har samferdselsministeren deltatt på møter med ulike EU-representanter, for å understreke at Norge vil ha en plass rundt bordet – om det er diskusjoner om å aktivere EMERS. 

EU-kommisjonen har vurdert det til at forordningen er EØS-relevant. Den vil dermed, etter all sannsynlighet, tas inn i EØS-avtalen og også bli gjeldende for Norge. I utgangspunktet er forslaget at det er Rådet i EU som skal behandle forslag om å aktivere mekanismen. I Rådet møter representanter fra EUs medlemsland, men ikke EØS-land. 

Nygård understreker at det er viktig at Norge og EU-landene opererer med «samme situasjonsbilde» i en potensiell krisesituasjon, og at Norge dermed har en naturlig plass i diskusjonen. 

– Dersom det oppstår en krise i den nordisk-baltiske regionen, er det avgjørende at EMERS legger godt til rette for militære transporter gjennom Norge, både som mottakerland og transittland. For at EMERS skal fungere i praksis i Norge, må vi ha samme situasjonsbilde som medlemsstatene i EU. Det betyr – helt konkret – at Norge bør delta i beslutningene når det vurderes å aktivere EMERS, sier han.

Øker kapasitet på havner og flyplasser

EU er allerede i gang med et større arbeid med å gjøre den militære mobiliteten bedre, og opererer med et mål om «et militært Schengen» innen 2027. 

I presentasjonen av forslaget skriver de blant annet at det haster med bedre samordning på tvers av unionen. 

«Det har vist seg at det ikke har blitt bevilget tilstrekkelig med midler til å oppgradere EUs transportinfrastruktur. Det er fortsatt flere flaskehalser. Utfordringene undergraver EUs sikkerhet- og forsvarskapasitet og synliggjør kritiske sårbarheter. Europa må derfor jobbe raskere for å fjerne de resterende barrierene og jobbe mot et «militært Schengen», som legger til rette for uhindret bevegelse ved behov», heter det. 

EU har kartlagt 500 «hotspot»-prosjekter, som til sammen skal bidra til å fjerne kritiske flaskehalser i EUs transportsektor. Det inkluderer alt fra å styrke utvalgte bruer til å utvide eksistrende tunneller og øke kapasiteten på havner og flyplasser. 

De skriver også at kritisk infrastruktur som «støtter opp om militær mobilitet», noe som inkluderer havner og flyplasser, energiinfrastruktur og kommunikasjonsnoder, vil bli systematisk identifisert og beskyttet.