Guri Melby
 svarer 
Espen Barth Eide

Om støtte til Ukraina: Mener utenriksministeren at det gir et riktig bilde av de faktiske forholdene å ikke inkludere EU-lands støtte via EU?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1132 (2023-2024)

Mener utenriksministeren at det gir et riktig bilde av de faktiske forholdene å a) ikke inkludere EU-lands støtte via EU, b) å bruke BNP for 2021, og c) å ikke skille mellom forpliktet støtte og faktisk gitt støtte når han sammenligner størrelsen på Norge og andre lands bidrag til Ukraina?

Da undertegnede i muntlig spørretime onsdag 3. januar pekte på at blant annet Danmark gir mer støtte til Ukraina enn Norge, svarte utenriksministeren at «vi er blant de 5 store i absolutte tall». Men det kommer tydelig fram, blant annet i en kronikk i VG fra 1. februar med tittelen «Norge er en sinke i å støtte Ukraina», at Norge kommer på 14. plass over Ukrainas bidragsytere hvis man måler i de summene som er gitt Ukraina.

Å sørge for at Ukraina vinner krigen er den billigste investeringen i vår egen sikkerhet, og det er her kampen for demokrati, frihet og selvråderett står i dag. Utover at vi er forpliktet til å gjøre det vi kan for å stå opp for disse verdiene, er det ikke et selvstendig poeng for undertegnede hvor Norge plasserer seg på denne listen. I en tid der Ukraina sliter med å slå tilbake Russland og der det er stor usikkerhet om videre vestlig, og spesielt amerikansk, støtte, mener undertegnede imidlertid det er et svært viktig poeng at vi ikke bidrar til å skjønnmale situasjonen. Jeg mener tvert imot at Norge burde gå foran, og at vi burde bruke de aller mest presise tallene slik at vi vet nøyaktig hva Ukraina trenger.

Svar fra tirsdag 13. februar 2024

Norske myndigheter lager ikke egne oversikter over andre lands støtte til Ukraina. Sammenlikning av ulike lands Ukraina-støtte er heller ingen eksakt vitenskap.
I offentligheten vises det ofte til Kiel-instituttets oversikt over ulike lands støtte til Ukraina («Ukraine Support Tracker»). Kiel-instituttet er trolig den mest omfattende av slike oversikter og kan derfor gi en nyttig pekepinn. Kiel-instituttet rangerer Norge blant Ukrainas største bilaterale givere, både i absolutte tall og i prosent av BNP.

Men verken Kiel-instituttet eller andre sammenlikninger bør leses som en fasit. Kiel-instituttets oversikt kan først og fremst leses som en bekreftelse på at demokratiske land står sammen om å støtte Ukrainas forsvarskamp.

Som nevnt er sammenlikning av ulike lands Ukraina-støtte ingen eksakt vitenskap. Norge bidrar med betydelig humanitær nødhjelp til Ukraina. I statistikken til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) var Norge den femte største humanitære giveren til Ukraina og tredje største til den regionale flykningresponsen i 2023. I Kiel-instituttets oversikt er Norge oppført som 15. største giver av humanitær nødhjelp til Ukraina.

Av flere grunner kan det være vanskelig å lage presise oversikter. Nye støttepakker kommer stadig til. Ikke alle land er like åpne om hva de bidrar med. Svingninger i valutakurser kan gi store utslag. Norges og andre lands indirekte støtte til Ukraina gjennom ulike FN-organisasjoner og internasjonale finansinstitusjoner regnes ikke alltid med. Det kan også være en utfordring å sammenlikne støtte gitt som bistand eller tilskudd og støtte gitt som lån med gunstige betingelser. Det er svært positivt at EU har fått vedtatt en flerårig Ukraina-støttepakke på om lag 50 milliarder euro. Denne pakken er en kombinasjon av tilskudd og gunstige lån.

Som representanten er inne på er det også ulike tilnærminger til hvordan en skal skille mellom allerede utbetalt støtte og forpliktelser om framtidig støtte. Ukrainas myndigheter har uttrykt takknemlighet for det norske Nansen-programmet, og særlig framhevet langsiktigheten og forutsigbarheten ved at det dreier seg om en femårig politisk forpliktelse til å støtte Ukraina. Norge har aldri tidligere forpliktet seg til et støtteprogram i størrelsesorden 75 milliarder kroner.

I likhet med representanten mener jeg det ikke er noe selvstendig poeng hvor Norge plasserer seg på listen over giverland. Det er imidlertid ingen tvil om at vi er blant de viktigste giverne. Norge har dessuten vist vei med vår tverrpolitiske, langsiktige forpliktelse om å støtte Ukraina gjennom Nansen-programmet. Vi håper at flere land lar seg inspirere til å gi langsiktige støttepakker. Jeg har grunn til å tro at Norges femårige Nansen-program for Ukraina har vært en inspirasjon for Danmarks flerårige Ukraina-fond.

Ukrainerne kjemper for sin overlevelse og sin frihet. Deres forsvarskamp mot Russlands aggresjon er samtidig en kamp for demokratiske verdier og europeiske sikkerhet. Jeg er enig med representanten i at Ukrainas forsvarskamp er sentral også for norske interesser og Norges sikkerhet. Internasjonal støtte har vært avgjørende for å styrke den ukrainske forsvarsevnen. Uten den militære og økonomiske støtten fra andre land ville det ikke ha vært mulig for ukrainerne å stå imot det russiske angrepet over tid.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00