Kan statsråden redegjøre for utviklingen av antall ansatte i Miljødirektoratet med ansvar for naturvern/naturforvaltning i perioden 2013-2024?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden redegjøre for utviklingen av antall ansatte i Miljødirektoratet med ansvar for naturvern/naturforvaltning i perioden 2013-2024?
I et brev fra en anonymt ansatt i Miljødirektoratet til toppledelsen mottatt 31. januar framkommer det en sterk bekymring for at et varslet kutt på 4,8 % i lønnsbudsjettene (omlag 30 årsverk) skal gå spesielt utover naturmangfoldsavdelingene i direktoratet.
Som fagdirektorat med ansvar for miljøutfordringene spiller Miljødirektoratet en nøkkelrolle for at politikkutviklingen skal baseres på et godt kunnskapsgrunnlag. Direktoratets økte arbeidsmengde på ulike felt har ikke stått i stil med bevilgningene de siste årene. Det er behov for å forsterke Miljødirektoratets innsats på hele miljøfeltet.
Det har blitt stadig nye og mer krevende oppgaver på alle disse områdene, og i tillegg framkommer det i media at regjeringen vil styrke arbeidet med natur – blant annet i lys av den internasjonale Naturavtalen og en rekke oppslag i NRK om svakheter i areal- og naturforvaltningen. For 9 av 10 av de trua artene er arealtap hovedutfordringen.
Men det er grunn til å spørre seg om ressursene står i forhold til oppgavene.
Miljødirektoratet ble opprettet i 2013 gjennom en sammenslåing av daværende Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet. Begrunnelsen for sammenslåingen var at klima-, natur- og forurensningsutfordringene henger sammen og må løses i sammenheng. Miljødirektoratet jobber helhetlig med sine oppgaver, og ofte på tvers av de miljøvernpolitiske resultatområdene. Både oppgaveporteføljen i direktoratets avdelinger og mange medarbeideres arbeidsoppgaver er integrerte oppgaver som går på tvers av resultatområdene. Det er derfor vanskelig å presist angi utførte årsverk på de ulike områdene.
Miljødirektoratet har likevel på grovt grunnlag anslått utviklingen i antall årsverk i perioden 2014 – 2023 samt planlagt ressursbruk i 2024, i tabell gjengitt nedenfor. Det har ikke vært mulig å fremskaffe pålitelige tall for 2013. Dette skyldes at Miljødirektoratet etter sammenslåingen først leverte samlet årsrapport for 2014, og at Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet hadde forskjellige registreringssystemer.
Det presiseres at tallene i tabellen er usikre. Det skyldes blant annet at Miljødirektoratet har vært reorganisert flere ganger i perioden. Å kategorisere tidligere organisasjonsenheter inn i nåværende resultatområdestruktur, innebærer utøvelse av skjønn. I tillegg har resultatområdeinndelingen endret seg i perioden. I 2014 var Klima- og miljødepartementets resultatområdestrukur inndelt i 11 områder, mens det i 2024 er seks områder. Også innplassering av årsverk i ny resultatområdestruktur innebærer bruk av skjønn og gir usikkerhet i tallene.
Klimautfordringen har vært spesielt høyt prioritert innen alle samfunnsområder i Norge de siste årene, og Norges fremste fagetat innen klima har også måttet prioritere ressurser til dette arbeidet. Innenfor en ramme som er økt i perioden, har direktoratet derfor også gjort interne omprioriteringer for å sikre ressurser til klimaarbeidet.
Både på klima- og forurensningsområdet medfører Europas grønne giv en stor økning i oppgaver for Miljødirektoratet. Europas grønne giv er den største regelverksreformen i EU, der miljøregelverket forsterkes, fornyes og forbedres. Det er svært mange rettsakter som skal følges opp og gjennomføres i norsk rett. Det vil gi betydelig miljøforbedringer, men også økt arbeidsmengde for direktoratet ved gjennomføring i norsk rett og til dels også ved økte varige løpende forvaltningsoppgaver.
Samtidig er det slik at natur-, klima- og forurensningskrisen henger sammen og må løses sammen. Miljødirektoratet fokuserer på helhetlige løsninger, og det er ikke slik at et årsverk på klima- eller forurensningsområdet ikke berører eller bidrar inn i arbeidet med natur.
