Sofie Marhaug
 svarer 
Terje Aasland

Er statsråden enig i at vi har fått en så høy utvekslingskapasitet med andre land at det driver opp strømprisene for mye?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1312 (2023-2024)

Er statsråden enig i at vi har fått en så høy utvekslingskapasitet med andre land nå at det driver opp strømprisene i Norge for mye, og forventer statsråden å måtte ta stilling til en ny kabel til Danmark i løpet av dette året?

I en interpellasjonsdebatt i desember 2023 svarte statsråden at Statnett mest sannsynlig vil ta stilling til eventuell reinvestering i disse utenlandskablene innen 2025, og at Statnett forutsetter at det vil være behov for at myndighetene behandler saken.

Norge har fått en stor økning i utvekslingskapasitet med andre land de siste 17 årene. Med NorNed i 2007 økte utvekslingskapasiteten fra NO2 fra 1000 MW til 1700 MW. Med Skagerak 4 som fikk anleggskonsesjon i 2010 økte den til 2400 MW. Med NordLink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia i 2010 økte den med over det dobbelte, til omtrent 5200 MW.

Vi er også godt knyttet sammen med Danmark på andre måter. Som Statnett slår fast i sin siste systemutviklingsplan inngår Norge i et felles synkronområde med Sverige, Finland og prisområdet Sjælland.
Kablene til Jylland kobler oss i større grad på det øvrige europeiske kraftnettet, enn det nordiske kraftsamarbeidet.

I bakgrunnen for vedtaket om anleggskonsesjon, i et dokument datert 30. juni 2010, skriver NVE at Skagerak 4 kan være nyttig da det vil sikre høy utvekslingskapasitet, på 1200 MW til Danmark når Skagerak 1 og 2 er ute av drift. Men de skriver videre at en ny kabel til Tyskland også kan føre til at man oppnår samme resultat.
Nå er vi på vei mot en situasjon hvor Skagerak 1 og 2 snart er ute av drift, og hvor vi har en ny kabel til både Tyskland og Danmark. Dette er kabler som analytikere har slått fast at har gitt økte strømpriser gjennom at vannkraftprodusentene har kunnet øke vannverdiene sine, både når vi importerer og når vi eksporterer strøm.

Svar fra onsdag 28. februar 2024

Kraftprisen bestemmes i et samspill mellom en rekke faktorer. Mellomlandsforbindelsene påvirker prisnivået i Norge. Samtidig har sammensetningen av produksjon og forbruk, kapasitet i overføringsnettet og den løpende ressursutviklingen i Norge stor betydning for strømprisene.

Ekstraordinære høye energipriser på kontinentet og i UK blant annet som følge av Russlands tilbakeholdelse av gass til de europeiske markedene har hatt en tidvis betydelig påvirkning på norske strømpriser, spesielt i 2022 som var preget av særlig stor usikkerhet knyttet til Europas tilgang på energi. Det er en sterk påminnelse om at det viktigste vi kan gjøre for å bidra til rimelige strømpriser i Norge er å øke tilgangen gjennom å bygge ut mer fornybar kraft. Dette arbeidet er regjeringen godt i gang med. Hittil i 2024 har vi for øvrig hatt en mye likere andel import og eksport enn de to foregående årene. I perioder har vi kunnet nyte godt av å kunne importere billig vindkraftproduksjon fra landene vi er tilknyttet.

Norge har i dag fire mellomlandsforbindelser til Danmark med samlet kapasitet på 1700 MW. Skagerak 1 og 2 har samlet kapasitet 500 MW og ble satt i drift i 1976/77. Skagerak 1 og 2 nærmer seg teknisk levetid. Statnett opplyser at foretaket mest sannsynlig vil ta stilling til eventuell reinvestering i de to Skagerak-forbindelsene i løpet av 2025.

Energidepartementet vil på ordinær måte ta stilling til saken når og hvis den kommer til behandling. En slik behandling vil blant annet innebære en vurdering av om det er samfunnsmessig rasjonelt å gi konsesjon i tråd med energilovens formålsbestemmelse.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00