Sofie Marhaug
 svarer 
Andreas Bjelland Eriksen

Hvilke nye grep vil statsråden ta for å kutte utslippene fra cruisenæringen?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1665 (2023-2024)

Hvilke nye grep vil statsråden ta for å kutte utslippene fra cruisenæringen?
Tall Dagens Næringsliv har gjennomgått viser at utslippene fra cruisetrafikk har tredoblet seg de siste ti årene. Det er sannsynlig at CO2-utslippene fra cruiseskipene vil passere utslippene fra innenriks luftfart i år. I regjeringens klimastatus- og plan er det skissert hvilke virkemidler knyttet til sjøtransport som skal treffe cruisenæringen. Dette er CO2-avgift, NOX-avgift, ENOVA-støtte, omsetningskrav, og krav til nullutslepp i verdensarvfjordene fra 2026. De fleste av disse tiltakene har vært til stede i flere og har tydeligvis ikke hjulpet sålangt, utslippene har økt enormt. At slike virkemidler ikke er nok, er grunnen til at det kommer strengere krav til resten av sjøtransporten. Men i motsetning til dem har cruisenæringen ikke et lav- eller nullutslippskrav ventende, foruten lokalt i verdensarvfjorder. Jeg lurer derfor på om regjeringen nå vil ta noen nye grep for å få bukt med utslippene fra cruisenæringen, som bare har økt og økt.

Svar fra fredag 12. april 2024

Cruisenæringen bidrar til verdiskapning langs store deler av kysten. Samtidig er dette en næring som bidrar til store lokale utslipp, samt klimagasser. Regjeringen jobber med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om nullutslipp for cruise i verdensarvfjordene. De lokale nullutslippskravene kan bidra til å stimulere til teknologiutvikling som kan komme hele cruisenæringen til gode. Videre har kommunene gjennom havne- og farvannsloven vid adgang til å stille vilkår og innrette havnetilbud slik at utslippene fra cruise reduseres.
Cruisenæringen er av natur internasjonal, og også nye internasjonale krav vil bidra til utslippsreduksjon fra dette skipssegmentet. Regjeringen arbeider for å styrke de internasjonale kravene til skipsfarten. Norge sendte derfor inn et forslag til FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, om å etablere strengere utslippskrav for utslipp av svovel- og nitrogenoksider for skipsfarten (Emission Control Area) i norske havområder nord for 62 breddegrad, i tråd med kravene sør for 62 breddegrad som allerede er et etablert som et slikt område. Dette ble godkjent av IMOs miljøkomite, og kan således bli fastsatt allerede i høst og tre i kraft 1. mars 2026.
Gjennom den nye Fit-for-55 pakken fra EU, vil skip over 5 000 bruttotonn som frakter varer og personer for kommersielle formål få et teknisk-regulatorisk krav knyttet til lavere utslipp i energi- og drivstoff brukt om bord gjennom FuelEU Maritime, og et prissignal på utslippene sine gjennom EUs kvotesystem. I tillegg jobbes det med oppfølging av IMOs strategi for å nå netto nullutslipp innen 2050. Norge tar her en aktiv rolle i å sørge for å lande både tekniske og økonomiske krav som vil sikre utslippsreduksjon fra den globale skipsfarten.

0:000:00