Hvorfor er ikke Finansdepartementet, dets etater og underliggende virksomheter involvert i arbeidet med oppfølgingen av naturavtalen i Norge?

Finanspolitiske virkemidler, som bruk av avgiftssystemet bør inngå på listen over tiltak i den kommende stortingsmeldingen om Naturavtalen.
Hvorfor er ikke Finansdepartementet, dets etater og underliggende virksomheter involvert i arbeidet med oppfølgingen av naturavtalen i Norge?
Regjeringen har varslet en stortingsmelding om naturpolitikk som skal inneholde en plan for hvordan Norge skal innfri målsettingene i Kunming-Montreal- rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen). Meldingen bør i henhold til Mål 14 i naturavtalen involvere hele samfunnet på tvers av sektorer, og implementeres horisontalt og vertikalt i forvaltningen. Noen av de viktigste og mest effektive virkemidlene som finnes for å begrense naturtapet og stimulere til naturpositiv aktivitet gjøres ved økonomiske tiltak som iverksettes av finansdepartementet, dets etater og underliggende virksomheter. I tillegg er identifisering og eliminering av miljøskadelige subsidier en avgjørende målsetninger i naturavtalen, noe som hører hjemme hos FIN og dets virksomheter.

MDIR har på oppdrag fra KLD innhentet innspill fra en rekke etater, direktorater og virksomheter for å arbeide tverrsektorielt med implementeringen av naturavtalen. I innspillsoversikten ser vi med stor bekymring at flere sentrale aktører ikke er involvert i prosessen, blant annet FIN selv og sentrale underliggende etater og virksomheter som Norges Bank, Skatteetaten, Finanstilsynet, og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. MDIR har selv uttalt at Finansdepartementet ble bedt av Klima- og miljødepartementet om å bidra inn i arbeidet, men at de kun valgte å stille SSB til disposisjon.