Ingrid Fiskaa
 svarer 
Espen Barth Eide

Vil regjeringa gjera nødvendige tiltak for at Noreg gjer plikta vår etter folkeretten, og ikkje er medskuldig i brot på folkemordkonvensjonen og Genèvekonvensjonane?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2020 (2023-2024)

Vil regjeringa gjera nødvendige tiltak for at Noreg gjer plikta vår etter folkeretten, og ikkje er medskuldig i brot på folkemordkonvensjonen og Genèvekonvensjonane?
Noreg har ei plikt etter folkeretten til å gjera det me kan for å hindra, og ikkje medverka til, alvorlege folkerettsbrot. Både folkemordkonvensjonen og Genevèkonvensjonane har ei slik handlingsplikt. Israels okkupasjon av palestinske område, krigsbrotsverk og mogleg folkemord utfordrar også det norske medansvaret.

Oljefondet investerer i våpenselskap som leverer våpen til Israels folkerettsstridige krig mot Gaza. 31. desember 2023 var desse investeringane på 51.7 milliardar kroner fordelt på seks større og nokre mindre selskap. FN-domstolen har opna sak mot Israel etter folkemordkonvensjonen, noko som også forpliktar tredjeland som Noreg til å sørga for at ein ikkje medverkar til folkemord. Det er ikkje klart kva Noreg eventuelt har gjort for å sikra at dei våpenselskapa Noreg er medeigar i faktisk ikkje væpnar Israel. Handlingsplikta etter artikkel 1 i folkemordkonvensjonen blir utløyst ved mistanke om eit mogleg, pågåande folkemord, og er ikkje avhengig av den endelege dommen i FN-domstolen.

Oljefondet investerer også i selskap som opererer i dei ulovlege israelske busettingane på okkupert palestinsk område. Busettingane er erklært folkerettsstridige av FNs tryggingsråd, og utgjer krigsbrotsverk etter fjerde Genèvekonvensjon. Første tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonane slår fast at tredjeland er forplikta til å gjera alt rimeleg for å stoppa folkerettsbrot. Rapporten «Don´t Buy into Occupation» listar opp 51 selskap med totale oljefondsinvesteringar på om lag 140 milliardar kroner i dei folkerettsstridige busettingane.

Svar fra torsdag 16. mai 2024

Regjeringen er opptatt av at Norge ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd i Palestina. Det er interdepartemental koordinering for å sikre nettopp dette.

Norge har omfattende og streng kontroll av Norges eksport av forsvarsmateriell. Denne praksisen baserer seg på et Stortingsvedtak av 1959. Hovedhensynet er at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. Det er ikke tillatt for norske bedrifter å eksportere forsvarsmateriell, eller flerbruksvarer for militær sluttbruk, til Israel. Norge eksporterer heller ikke våpenkomponenter til Israel.

Regjeringen frarådet 7. mars norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene. Regjeringen har en klar forventning til at alle norske selskaper respekterer menneskerettighetene og opptrer ansvarlig. Bedriftene forventes å kjenne til og etterleve FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Bedriftene forventes å kartlegge, forebygge og begrense risiko for negativ påvirkning på menneskerettighetene, herunder den beskyttelsen humanitærretten skal gi sivile i konflikt. Retningslinjene foreskriver at bedriftene gjennomfører skjerpede aktsomhetsvurderinger for å avdekke risiko for negativ innvirkning på menneskerettighetene, når deres virksomhet er knyttet til konfliktområder eller situasjoner med økt risiko for alvorlige overgrep. Aktiviteter som i slike situasjoner forårsaker eller bidrar til negativ påvirkning på menneskerettighetene, bør unngås og eventuelt stanses. Vi har vært i dialog med Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Etisk Handel Norge, med hensyn til veiledning av næringslivet knyttet til frarådningen.

Med Åpenhetsloven er bedriftene lovpålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold forårsaket av egen virksomhet, i leverandørkjeden eller av forretningspartnere.

Åpenhetsloven gjelder også for bedrifter som selger våpen, og disse plikter å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med loven. Forbrukertilsynet, som er ansvarlig tilsynsmyndighet for Åpenhetsloven, har utarbeidet informasjon til bedrifter om aktsomhetsvurderinger i krig og konflikt som offentliggjøres i disse dager.

Regjeringen gir i eierskapsmeldingen uttrykk for at staten er opptatt av at selskaper som opererer, handler med eller har forretningsforbindelser tilknyttet konfliktområder, utviser respekt for internasjonal humanitærrett. Selskapene skal også unngå å bidra til, eller støtte opp under, brudd på disse reglene.  

 I lys av den pågående konflikten mellom Israel og Hamas er det derfor naturlig at regjeringen som eier har dialog med relevante selskap i statens selskapsportefølje om bl.a. aktsomhetsvurderinger knyttet til respekt for humanitærretten. Nærings- og fiskeridepartementet som eier har en slik dialog med både Nammo AS og Kongsberg Gruppen ASA. I dialogen forsikrer staten som eier seg om at selskapene er kjent med statens forventninger og faktisk gjør de aktsomhetsvurderingene vi forventer av dem.

Regjeringen skal fortsette med å være en ansvarlig eier, noe som innebærer en tydelig forventning om at alle selskaper der staten er eier ikke bare følger gjeldende lover og regler, men også utøver forsvarlige aktsomhetsvurderinger, også med tanke på humanitærretten. 

Vi har et godt rammeverk for å ivareta at Statens pensjonsfond utland ikke skal være investert i selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til grove brudd på etiske normer. De etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet er rettet mot selskaper, ikke mot stater. Grove brudd på menneskerettighetene eller individers rettigheter i krig og konflikt vil stride med retningslinjene.

Det er Etikkrådet som vurderer selskaper opp mot de etiske retningslinjene. Rådet legger til grunn at de israelske bosettingene på Vestbredden er oppført i strid med folkeretten og har lenge hatt oppmerksomhet mot selskaper som kan medvirke til bosettingene. Ni israelske selskaper er utelukket fra fondet på grunn av dette.

Etikkrådet følger utviklingen nøye og vurderer om det er grunnlag for å anbefale å utelukke ytterligere selskaper. Når konfliktnivået øker, er Etikkrådet ekstra oppmerksom. Tilrådingene omhandler alvorlige saksforhold og må være basert på grundige vurderinger i Etikkrådet. Det kan derfor ta noe tid fra en sak tas opp til behandling til offentliggjøring.

0:000:00