Ine Eriksen Søreide
 svarer 
Espen Barth Eide

Hvordan vurderer utenriksministeren anbefalingene i Enrico Lettas rapport om framtiden til det indre markedet i Europa?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2038 (2023-2024)

Hvordan vurderer utenriksministeren anbefalingene i Enrico Lettas rapport om framtiden til det indre markedet i Europa, og hvilke norske posisjoner vil den norske utenrikstjenesten bli instruert til å prioritere i påvirkningsarbeidet overfor EU?

Letta-rapporten kommer til å ligge til grunn for helt sentrale debatter i den kommende femårsperioden i EUs politiske organer. Den tidligere italienske statsministeren Enrico Letta foreslår blant annet å utvide det indre markedet til å omfatte sektorene finans, energi og elektronisk kommunikasjon, og han foreslår en enhetlig europeisk næringslivsregulering.

Som medlem av det indre markedet vil politikkutvikling på disse områdene selvfølgelig ha stor betydning for Norge, men på grunn av vår tilknytningsform deltar vi ikke i de formelle prosessene hvor politikken skal vedtas. Sårbarheten vår blir enda større av at EU nå retter mye av oppmerksomheten om det indre markedet inn mot å forsvare det mot utfordringer fra omverdenen. Selv om vi er del av det indre markedet, vil vi i mange tilfeller bli oppfattet som et utenforland også i spørsmål som berører det indre markedet. Det er blant annet illustrert ved at EU ikke anser forordningen om tredjelandssubsidier som EØS-relevant. Jeg ønsker derfor å få vite hvordan utenriksministeren tenker at Norge kan få gjennomslag for våre synspunkter og prioriteter for det indre markedet.

Svar fra fredag 24. mai 2024

Letta-rapporten beskriver hvordan både EU og verden for øvrig har forandret seg fundamentalt siden etableringen av det indre markedet i 1993. Et sentralt poeng er at EU raskt må videreutvikle det indre markedet i henhold til egne ambisjoner og sårbarheter i det som er blitt en stadig mer krevende ekstern kontekst.

Norge har et sterkt interesse- og verdifellesskap med EU, og deler mye av analysen som ligger til grunn for rapporten. Et velfungerende og modernisert indre marked er viktig for norsk verdiskapning, og det er også derfor regjeringen har trappet opp innsatsen for å redusere etterslepet av rettsakter for inkorporering i EØS-avtalen. Som del av det indre markedet gjennom EØS-avtalen er det i vår interesse å bidra konstruktivt når EUs medlemsland fremover skal omsette Letta-rapporten i praktisk politikk.

Norges tilknytningsform til EU gir oss ikke adgang til de formelle ministermøtene der Letta-rapporten vil følges opp. Det gjør det enda viktigere å bruke de kanalene vi faktisk har. Sammen med de andre EØS/EFTA-landene møtte statsminister Støre Enrico Letta i Brussel i mars i år, og overbragte overordnede innspill til rapporten. Statsministeren mottar Letta til et nytt bilateralt møte i Oslo neste uke. Letta deltar videre på et arrangement i forbindelse med EØS-rådet i Brussel samme uke der hans rapport vil danne grunnlaget for påfølgende paneldiskusjoner hvor jeg deltar. Temaene er fremtidens indre marked og EØS-samarbeid i en utfordrende geopolitisk kontekst.

I likhet med EUs medlemsland er vi i Norge i gang med sektorspesifikke vurderinger av Letta-rapporten. Nærings- og fiskeridepartementet leder en tverrdepartemental arbeidsgruppe for videre oppfølging og utvikling av norske posisjoner.

I Letta-rapporten fremheves EØS/EFTA-landene som viktige partnere i EUs arbeid med å øke Europas økonomiske sikkerhet, motstandskraft og konkurranseevne. Samtidig nevnes utfordringen med å sikre integriteten i det indre markedet når EUs politikkutvikling går utover det som er dekket av EØS-avtalen.

Sammensatte utfordringer knyttet til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og grønn omstilling krever brede, helhetlige tiltak som spenner over mange sektorer, og som delvis er hjemlet i politikkområder utenfor EØS-avtalens virkeområde. Det gjør det mer krevende å ivareta norske interesser, noe også Eldring-utvalget påpeker. Sammen med Island og Liechtenstein har Norge nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan vi best forholder oss til denne utviklingen. Det er i norsk interesse å spille inn våre vurderinger i alle aktuelle sammenhenger og på relevante arenaer så tidlig som mulig i EUs beslutningsprosesser. Dette jobber regjeringen med hver dag, både i Oslo, i Brussel og i EU-landenes hovedsteder.

0:000:00