Kan statsråden gi undertegnede innsyn i Norges gjeldende returavtale med Etiopia?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden gi undertegnede innsyn i Norges gjeldende returavtale med Etiopia?
Norges gjeldende returavtale med Etiopia er fra 2019. Etter det jeg har blitt kjent med, så har blant annet NOAS bedt om innsyn i den gjeldende returavtalene, men blitt nektet det. Det bes derfor om at statsråden gir innsyn i returavtalen da det er av offentlighetens interesse
Norge ble tilsluttet EUs returprosedyrer «Admission procedures for the return of Ethiopians from European Union member states» gjennom noteveksling mellom Norge og Etiopia, datert 4. januar 2019.
Norge hadde tidligere en bilateral returavtale med Etiopia. Denne ble avløst av gjeldende avtale om returprosedyrer for etiopiske borgere som anses å oppholde seg ulovlig i EU (og Norge og Sveits), som ble operativ fra 4. januar 2019.
Returprosedyrene er ikke inngått som en traktat, og er ikke publisert på Lovdata. Avtalen inneholder opplysninger om reisedokument, utstedelse av laissez-passer og reisedokument, i tillegg til oppfølging etter tilbaketakelse av etiopiske borgere. Både Europakommisjonen og Etiopia har i møter uttrykt at selve innholdet i prosedyrene ikke bør offentliggjøres. På bakgrunn av dette har Justis- og beredskapsdepartementet ved tidligere mottatte innsynskrav unntatt prosedyrene fra offentlig innsyn i henhold til offentleglova § 20.
Offentleglova § 20 gjelder unntak fra offentlighet av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser. Det følger av første ledd bokstav b at det kan gjøres unntak fra innsyn for opplysninger når dette er påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, dersom opplysningene er mottatt under forutsetning av eller det følger av fast praksis at de ikke skal offentliggjøres.
Etter min vurdering vil offentliggjøring av disse prosedyrene undergrave Norges troverdighet som en fortrolig partner og kunne bidra til at vi får mindre relevant informasjon i fremtiden fra våre samarbeidspartnere på dette området. Dette handler om informasjon som er mottatt fra representanter fra andre land under forutsetning om fortrolighet, og innsyn vil derfor skade et etablert tillitsforhold. Jeg mener ut fra dette at det fortsatt er et sterkt behov for unntak for dokumentet, slik at skadevilkåret at unntak skal være «påkravd» er til stede. Vilkårene for unntak etter offentlighetsloven § 20 første ledd bokstav b er dermed oppfylt.
Merinnsyn er vurdert, og jeg ser at det er berettiget offentlig interesse knyttet til denne avtalen. Jeg mener likevel at behovet for unntak veier tyngre i saken. Det vil kunne medføre betydelig skade for norske interesser i saken dersom det nå gis innsyn, og skadevirkningene vil også kunne ramme fremtidige saker.
Unntaket etter § 20 første ledd bokstav b gjelder opplysninger, men jeg ser det ikke aktuelt med delvis innsyn her. De opplysningene som eventuelt faller utenfor unntaket, vil kun være rene formaliteter som datoer og lignende, og disse unntas fra innsyn etter offentleglova § 12 bokstav c. Denne bestemmelsen gir hjemmel for unntak for resten av et dokument når de unntatte delene utgjør den vesentligste delen av det. Dette vilkåret er klart oppfylt her.
