Det gjenstår å se om et lobbyregister faktisk kommer på plass

Et skritt i riktig retning

Behovet for lobbyregister blir særlig tydelig i kjølvannet av skandaler, som i Norge med Epstein-avsløringene. Forskning viser at politiske skandaler øker sjansen for at forslag om å innføre lobbyregister fremmes. Forslagene har derimot ikke systematisk større sjanse for faktisk å bli vedtatt og iverksatt.

Det er altså viktig å huske at det Stortinget nå har vedtatt, er en utredning av behovet for og mulig utforming av et lobbyregister. Det gjenstår å se om dette faktisk vil lede til at et register kommer på plass og hvilken form det vil ta. Blant annet kan registrering være frivillig eller obligatorisk, noen definerer lobbyisme bredt og andre smalt hvilket har konsekvenser for hvem som skal registreres, og det er variasjon i hvor strengt registrene håndheves. 

Mer åpenhet om påvirkningsarbeidet som foregår, vil utvilsomt være sunt for det norske demokratiet.

Maiken Røed og Martin Søyland
Institutt for statsvitenskap, UiO

Det nåværende forslaget dreier seg videre om nasjonalt nivå, for påvirkningsarbeid rettet mot storting og regjering. Lobbyisme finner også sted lokalt og regionalt, og åpenhet er like viktig på disse nivåene. Dette gjelder kanskje særlig i mindre kommuner hvor kontrollrutinene ofte er svakere og tette bånd mellom interesser og politikk er mer sannsynlig fordi «alle kjenner alle».

En utredning vil kunne være et skritt i riktig retning mot økt åpenhet om påvirkningsarbeid i norsk politikk. Demokratisk valgte politikere har derimot ikke gjort seg kjent for å innføre strengere regulering av seg selv, noe vi har sett tidligere i dette spørsmålet. Vi håper at holdningsendringene som har kommet hos flere partier vedvarer, og at et lobbyregister også innføres og iverksettes i Norge.

Mer åpenhet om påvirkningsarbeidet som foregår, vil utvilsomt være sunt for det norske demokratiet.