Kommentar av 
Christina Kullmann Five

Engasjer din ungdom i dag!

Den etterlengtede sommerferien står for døren, og det er på tide å la humla suse. Men kanskje er det også endelig tid til å samles ved middagsbordet og ta en god politisk debatt med den yngre generasjonen i huset? Altinget har utfordret seks unge til å skrive ned sine tanker om norsk EU-medlemskap.

Unge debatterer for og mot norsk medlemskap i EU i Altingets spalter. Her er en tidligere frisk meningsutveksling mellom daværende leder i Ungdom mot EU Maria Walberg, og daværende leder i Europeisk Ungdom Ingrid Langerud. 
Unge debatterer for og mot norsk medlemskap i EU i Altingets spalter. Her er en tidligere frisk meningsutveksling mellom daværende leder i Ungdom mot EU Maria Walberg, og daværende leder i Europeisk Ungdom Ingrid Langerud. Foto: Erlend Aas / NTB
Christina Kullmann Five
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Til høsten er det kommunevalg og for mange unge første gang de får sjansen til å putte en stemmeseddel i valgurnen. Politisk bevissthet krever også at man er informert godt nok til å ta gode valg for egen fremtid.

En debatt som gjør seg stadig mer gjeldende i Altinget og i andre aviser, er debatten om Norges tilknytning til Europa. Og det er mange gode grunner til at unge bør sette seg inn i hva det betyr for Norge å stå utenfor EU, og hva som ville vært annerledes med et EU-medlemskap. Her er noen argumenter:

Det grønne skiftet

Våre barn kommer til å arve en klode i krise. For å redde situasjonen pågår det en rekke tiltak:

  • Hele verdens økonomi må veltes over fra lineær, hvor vi bruker opp ressursene, til en sirkulær økonomi der det meste gjenbrukes
  • Vi må skifte over fra fossile energiformer til fornybar energi
  • Vi må kvitte oss med CO2 i form av karbonfangst- og lagring
  • Vi trenger å ta ut flere råvarer og mineraler fra grunnfjellet, og kanskje også fra havbunnen for å få til det grønne skiftet.
  • Alt dette vil føre til en kamp om ressursene, om lokalisering av naturinngrep, og vanskelige avveininger av grunnleggende rettigheter. 
Les også

Den geopolitiske situasjon

Våre barn vokser opp i en verden som er helt annerledes enn den lyserosa optimismen på 80-tallet vi i foreldregenerasjonen opplevde. I dag ser vi:

Er selvråderett utenfor eller medvirkning innenfor viktigst? Å ta et slikt standpunkt krever mye kunnskap. 

  • Krig i Europa
  • Opprustning
  • Fremvekst av totalitære regimer
  • Demokratier som bygges ned
  • Økt fokus på sikkerhet, mindre på god handel
  • Et verdensomspennende subsidiekappløp for å komme først i det grønne skiftet, noe som også skaper økt polarisering.
  • Klimakrisen vil bidra til økt migrasjon fremover, og dermed også økte spenninger i håndteringen av flyktninger 
Les også

Beredskap

Barn og unge var blant taperne under koronapandemien. De har smertelig erfart at store og alvorlige kriser kan komme, som setter hverdagen på prøve.

  • Nye pandemier vil komme, og flere i kjølvannet av klimakrisen. Hvordan kan norsk helsevesen være best mulig forberedt?
  • Den økte spenningen geopolitisk i verden kan føre til underskudd på varer og tjenester
  • Europa prøver å gjøre seg mest mulig uavhengig, og bygger opp egen evne til å være selvforsynt.
  • Digitalisering og bruken av kunstig intelligens vil slå inn for fullt fremover. Forhåpentligvis kan dette hjelpe oss å løse mange av utfordringene nevnt foran, men vi må også være beredt på de farlige sidene ved en slik utvikling.

    Dermed er det desto viktigere at vi foreldre hjelper våre barn å forstå hva verden, Europa og Norge står overfor. Det er deres fremtid som står på spill.

Grenseoverskridende spørsmål

Dette er så store og grenseoverskridende oppgaver, at Norge ikke kan klare dem selv. Vi er nødt til å samarbeide med Europa. Det gjør vi i stor grad i dag, gjennom EØS-avtalen og en rekke andre avtaler med EU.

Det kan hende vi også kan fortsette slik vi gjør fremover. Men særlig den yngre generasjonen bør ha et bevisst forhold til de valgene Norge tar. Gagner det Norge mest i fremtiden å stå utenfor EU, eller er vi best tjent med å melde Norge inn? Er selvråderett utenfor eller medvirkning innenfor viktigst? Å ta et slikt standpunkt krever mye kunnskap.  

Altinget har tidligere skrevet om at skolen i liten grad tar ansvaret med å bevisstgjøre ungdom om EU. Der snakkes det lite om hva EU og EØS er, og hvordan Norge påvirkes av hva som skjer i EU.

Les også
Dermed er det desto viktigere at vi foreldre hjelper våre barn å forstå hva verden, Europa og Norge står overfor. Det er deres fremtid som står på spill.

Unge beskriver selv

I samarbeid med Ungdom mot EU og Europeisk Ungdom har Altinget bedt seks unge beskrive hvorfor de mener Norge bør stå henholdsvis utenfor EU, eller hvorfor de mener Norge må melde seg inn i EU. Innleggene viser stort engasjement, god kunnskap, og er viktig lesning også for oss voksne.

Jeg oppfordrer alle foreldre til å la din ungdom lese innleggene vi publiserer, og ta en Europa-prat.

God sommer!

Les også

 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00