Norge trenger helsepersonell – men lar pakistanske helsearbeidere vente i årevis

Vi mister verdifull kompetanse

Sivilombudet har påpekt i sak 2024/5313 at det ved ekstraordinært lange behandlingstider stilles strenge krav til aktiv oppfølging og konkret informasjon til søkerne. Generell informasjon om ventetider er ikke tilstrekkelig.

Til tross for dette opplever mange pakistanske statsborgere at søknadene deres blir liggende uavklart i årevis. Dette skjer på tross av at Helsedirektoratet har investert i nye verifiseringsverktøy som skulle effektivisere prosessene og redusere saksbehandlingstiden. Per dags dato behandles fortsatt autorisasjonssøknader fra pakistanske statsborgere som ble levert i 2023. 

Dersom Norge ønsker å håndtere den alvorlige mangelen på helsepersonell, må autorisasjonsordningen fungere.

Andreas Bjurstrøm Dannevang

Konsekvensene er alvorlige. Bak hver søknad står en pakistansk lege, sykepleier eller annet helsepersonell som ønsker å jobbe og forsørge seg selv i Norge. Mange befinner seg allerede i Norge, men holdes utenfor arbeidslivet i påvente av et forvaltningsvedtak. Samtidig mister den norske helsetjenesten tilgang til verdifull og nødvendig kompetanse, og flere søkere står i fare for å miste sitt rettslige grunnlag for opphold.

Ikke forenelig med lovgivers intensjon

En stor andel pakistanske helsearbeidere har oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 6‑19 tredje ledd, blant annet for å ta tilleggsutdanning og lære seg det norske språk. Dette er en midlertidig oppholdstillatelse med en maksimal varighet på to år, og den kan etter regelverket ikke fornyes. Ordningen bygger på en klar forutsetning fra lovgiver om at autorisasjon eller avklaring av yrkesgodkjenning skal foreligge innen denne perioden.

Når saksbehandlingen hos Helsedirektoratet i praksis overstiger to år, settes pakistanske statsborgere i en umulig situasjon. De risikerer å miste sitt oppholdsgrunnlag før autorisasjonen er ferdigbehandlet – også i tilfeller der arbeidsgiver står klar med et jobbtilbud. Dagens saksbehandlingstid fremstår derfor ikke forenelig med lovgivers intensjon eller formålet bak ordningen.

Dersom Norge ønsker å håndtere den alvorlige mangelen på helsepersonell, må autorisasjonsordningen fungere. Å holde søkere i en langvarig, uavklart situasjon – eller å sende dem ut av landet før saken er avgjort – er verken rettssikkert, samfunnsøkonomisk fornuftig eller i tråd med målsettingene for norsk innvandrings- og helsepolitikk.

---

Innleggsforfatteren er nestleder for Kontoret for fri rettshjelp og som Rettshjelper i utlendingsrett hos Advokatfirmaet Schjerven Hansen, men har skrevet dette innlegget som privatperson.