Ideelle aktører må prioriteres i velferden

Forskjellen mellom kommersielle og ideelle aktører er tydelig blant annet på rusfeltet. Her er overgangen tilbake til samfunnet ofte det vanskeligste. Uten bolig, arbeidsplass eller rusfrie fellesskap øker risikoen for tilbakefall etter behandling.
Store ideelle aktører, som Kirkens Bymisjon, bygger tjenester rundt samfunnsproblemene vi ser, ikke enkeltkontrakter. Derfor har vi også tilbud som fungerer stabiliserende i livet for folk i vanskelige livssituasjoner og overganger. En kommersiell aktør kan gjøre mye bra, men ansvaret deres stopper ved den enkelte behandlingsplassen.
Mobilisering av frivillige
Ideell sektor mobiliserer en ressurs verken offentlige eller kommersielle aktører har: frivillige.
I Kirkens Bymisjon bidrar 3.700 frivillige i samarbeid med fagmiljøer. Frivillighet erstatter ikke faglige tjenester, men bidrar til å styrke dem. Samtidig får de frivillige mulighet til å engasjere seg i meningsfulle oppgaver.
Ingen profitt gir mer velferd
Ideelle organisasjoner tar ikke utbytte. Oppnår driften overskudd, går pengene tilbake til samme gruppe gjennom å forsterke eksisterende tilbud eller dekke andre udekte behov. For en kommersiell aktør med profittmål vil det samme overskuddet gå til utbytte for eierne, og ikke til flere og bedre tjenester. Skal effekten av ideelle aktører måles riktig, må også denne merverdien anerkjennes.
NHO har tidligere i Altinget argumentert for at konkurranse på pris og vilkår må være utgangspunktet for å sikre kostnadseffektivitet i velferdstjenestene. Det er et synspunkt som gir en undervurdering av ideelle aktørers bidrag.
Nå er det opp til politikerne å bruke handlingsrommet.
Ivar Stokkereit
Assisterende generalsekretær, Kirkens Bymisjon
En uavhengig stemme
Ideelle og offentlige aktører blir ofte omtalt sammen, men vi er ikke like. Ideelle har en helt annen uavhengighet, og vi sier tydelig ifra når tilbud er for dårlige.
Gjennom arbeidet med utsatte grupper over hele landet ser vi behovene som eksisterer, og dekker behovene det offentlige ikke makter å dekke.
Handler om mer enn bare pris
I anbud vurderes kun pris og kvalitet for én tjeneste av gangen. Dette tjener de kommersielle aktørene. Hadde anbudene heller vurdert verdiene tilbyderne gir for samfunnet, samt at ideelle aktører ofte har flere tilbud som forsterker hverandre, hadde ideelle hatt en langt større rolle i velferden.
Stortinget behandler denne våren forslag som vil forme hvem som leverer velferd i fremtiden. To grep er avgjørende: en registreringsordning med tydelig definisjon av ideelle aktører, og at flere anbud faktisk reserveres til ideelle. Høyesterett har slått fast at reservering av anbud til ideelle er mulig, og nå er det opp til politikerne å bruke handlingsrommet.
Artikkelen er skrevet av
- Stort helseskille i befolkningen knyttes til økonomi og bakgrunn: – Blir litt lei meg, sier Vestre
- Norge trenger helsepersonell – men lar pakistanske helsearbeidere vente i årevis
- To stortingsveteraner og én statssekretær vil bli statsforvalter i Trøndelag
- Dette skjer i uke 18: Pasientreiser, helseteknologi og arbeidernes dag
- Ideelle aktører må prioriteres i velferden


















